Annonse
Norges største isbre kan være halvert om 75 år
POPULÆRVITENSKAP: Jostedalsbreen vil miste mye is og dele seg opp i en rekke mindre deler fram mot 2100.
Publisert
En ny studie viser hva som vil skje med Jostedalsbreen i et varmere klima, både fram mot 2100 og 2300. Våre resultater viser at breen mister moderat med is frem mot 2050, for å så minke betydelig etter det. Jostedalsbreen vil dele seg i en rekke mindre deler. Mange brearmer vil trekke seg tilbake flere kilometer.
Breene våre smelter i et varmere klima
Klimaet vårt er i endring. Den nye Klima i Norge 2100 rapporten som nylig ble lagt fram viser at fra 1901 til 2024 økte temperaturen i Norge med omtrent 1,4 °C. Mesteparten av dette, omtrent 1°C, har skjedd de siste 50-60 årene.
Norske breer sliter med å holde tritt, fordi isbreer er ganske treige skapninger. Dagens og gårsdagens oppvarming gjør at isbreene minker. Dette vil fortsette fremover.
Norske breer sliter med å holde tritt, fordi isbreer er ganske treige skapninger. Dagens og gårsdagens oppvarming gjør at isbreene minker. Dette vil fortsette fremover.
De minste breene våre er allerede i ferd med å bli borte. Jostedalsbreen er den klart største breen på Norges fastland (458 kvadratkilometer). Dette er et område like stort som Oslo eller Bergen kommune. Den er også den største breen i fastlandseuropa, med nesten like mye is som i alle breer i alpene til sammen.
- Les også: Breene smelter i rekordfart
- Les også: Nå vet vi hvor tykk Norges største isbre er
Breen har et stort flatt platå, med over 30 navngitte brearmer. Isen er opptil 630 meter tykk på det tykkeste, med et gjennomsnitt på rundt 150 meter. Det tar litt tid å smelte bort all denne isen selv i et varmere klima.
Hva skjer med Jostedalsbreen?
Annonse
I en ny studie har vi sett på hva som vil skje med Jostedalsbreen i et fremtidig klima. Ni forskere fra Oslo, Sogndal og Bergen har brukt en avansert datamodell skreddersydd for å beregne hvordan isbreer smelter og beveger seg.
Mest lest
Ved et middels utslippsscenario vil Jostedalsbreen være halvert ved slutten av århundret sammenlignet med i dag. Dette scenariet er omtrent det vi ligger an til med dagens lovnader om kutt i klimagassutslipp fra verdens land. Hvis slike kutt mislykkes og utslippene fortsetter å øke, vil breen i 2100 kun stå igjen med en drøy tredjedel av dagens isvolum.
Denne utviklingen vil også fortsette etter 2100 og føre til at Jostedalsbreen mister 90 prosent av dagens volum frem mot år 2300. Hva som skjer med utslippene fremover er altså avgjørende for at fremtidige generasjoner skal få oppleve Jostedalsbreen.
Fremtidens brevandring og skiturer
Bresmeltingen vil føre til at brearmene smelter tilbake og i mindre grad være synlige eller tilgjengelige fra dalene. Det vil bli langt å gå for de som skal på brevandring i fremtiden.
Det blir heller ikke det samme å gå den populære vårskituren Josten på langs. Våre beregninger viser også at dersom breen smelter helt bort, vil ikke dagens klima være gunstig nok til at den vokser frem til samme størrelse som i dag.
Hvordan kan vi si dette?
Akkurat som piloter setter seg i en flysimulator for å lære å fly, lager vi forskere en isbresimulator og en klimasimulator for å forstå hva som vil skje med isbreer og klima. Dette er ikke noe hokus pokus.
Annonse
En isbresimulator består av ligninger som til dels stammer tilbake fra Newton’s dager, for kjente størrelser som trykk, friksjon, temperatur og nedbør. Toppmoderne datamaskiner løser disse ligningene mye raskere enn vi kunne gjort på papir. Datamaskinen spytter så ut tall på hvor raskt breen beveger seg, hvor mye den smelter, og hvordan breen ser ut.
Før vi setter oss i «fremtidssimulatoren», må isbremodellen fores med data og testes grundig. Vi kikker i vårt meteorologiske arkiv for å se hvor varmt det har vært, og om det har vært snørike vintre.
Vi bruker en rekke data samlet inn om Jostedalsbreen siden 1960-tallet. Dette kan være kart over istykkelse, høydemodeller, hvor stor breen har vært, og hvor raskt den beveger seg. Vi har også lange måleserier av smelting og snømengder, og hvor mye brearmene på Jostedalsbreen har gått frem og smeltet tilbake fra år til år.
Noe av denne informasjonen brukes for å trene opp modellen, og andre data brukes som eksamensspørsmål. Vi tester da om isbremodellen kan gjenskape historien. Det blir litt som når du får en eksamen på skolen, hvor læreren vet fasit. Hvis eleven (modellen) klarer å gjenskape den historiske utviklingen (fasit), kan vi si at den har bestått eksamen.
Vi stoler da på at den også kan si hva som skjer i fremtiden. Modellen fores da til sist med beregninger av hvordan klimaet vil utvikle seg fremover i tid.
Kilder:
- Andreassen, L.M. og M.K. Gillespie. 2024. Nå vet vi hvor tykk Norges største isbre er. Forskersonen.no.
- Dyrrdal, A.V., Bakke, S.J., Hanssen-Bauer, I., Mayer, S., Nilsen, I.B., Nilsen, J.E.Ø., Paasche, Ø., Saloranta, T., Årthun, M. [red.] (2025) Klima i Norge – kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2025, NCCS-rapport 1/2025. https://doi.org/10.60839/4rgq-nn84
- Åkesson, H., Sjursen, K. H., Vikhamar Schuler, T., Dunse, T., Andreassen, L. M., Kusk Gillespie, M., Robson, B. A., Schellenberger, T., and Clement Yde, J.: Recent history and future demise of Jostedalsbreen, the largest ice cap in mainland Europe, The Cryosphere, 19, 5871–5902, https://doi.org/10.5194/tc-19-5871-2025, 2025.
