Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

I julehøytiden som vi nå er inne i, er musikk en viktig del av feiringen. Både stemningsskapende musikk som avspilles via høgtalere, og tradisjonelle julesanger som synges og spilles av kor og korps, og vår oppvoksende generasjon i barnehager og skoler. 

Tradisjon skaper trygghet og tilhørighet, og når vi synger sammen deler vi noe som er vanskelig å sette ord på. Musikktradisjoner er identiteten til et samfunn, noe som viser hvem vi er, vårt fellesskap og vår historie, og noe vi er en del av.

Julehøytiden er for mange forbundet med både stress og ro. Det er tradisjoner vi ønsker å holde vedlike, familie og venner å ta seg av, hus å stelle, mat som skal lages, og gaver som skal ordnes. Men det er også tid hvor vi reflekterer over året og årene som har gått, og kanskje også tiden som ligger foran oss.

Mer plass til tradisjoner i en urolig verden?

Våre barn og unge vokser opp i en urolig verden, så kanskje gir det mer mening nå enn før at vi gir videre de gode tradisjonene som skaper trygghet og kontinuitet? At vi er trygge voksne som er takknemlig for det vi har fått, og at vi tar vare på dette, og gir det videre til neste generasjon. 

Det er noe evigvarende over tekstlinjer som «Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang». Våre forfedre og -mødre har sunget denne linja siden «Deilig er jorden» ble trykket i norske salmebøker i 1926. Det gir en egen kraft å høre til i tradisjoner som er hundre år gamle.

Det som er sikkert er at musikk hører til i et samfunn, har gjort det i tusenvis av år. Det eldste instrumentet vi kjenner til er en benfløyte som er om lag 35.000 år gammel. Vi mennesker tyr til musikk for glede og trøst, for samhold og tradisjoner. 

Musikken er i dag flettet inn i livene våre via både radio, tv, film, sosiale medier, og andre kulturopplevelser, og mange av oss går også på konserter for å oppleve musikken direkte. Musikken bringer oss assosiasjoner, og setter oss i stemning, og julehøytiden ville være merkelig uten musikken som hører til.

Instrumentalmusikkens kraft

Den instrumentale musikken kan formidle noe fra sjel til sjel, uten bruk av ord. Den kan formidle noe der ord ikke strekker til, eller formidle slik at ord blir overflødig. Dette er noe av det som fasinerer meg mest med musikkens kraft.

Vi lytter på ulike måter. Tekstbasert musikk er dominerende, i alle fall i den populærmusikalske verden, og i visetradisjon. Noen forholder seg først og fremst til det tekstlige i en låt, og historien som formidles gjennom språket. Musikken formes rundt temaet i teksten, og underbygger det som skal formidles.

Andre lyttere hører ikke like mye på teksten, men på melodiske, harmoniske og rytmiske strukturer som ligger under. Hvordan man lytter og benytter seg av musikk er individuelt, og ingenting er feil. Noe instrumentalmusikk krever kanskje litt mer av lytteren, som konsentrasjon og åpenhet. 

Annen bakgrunnsmusikk er lettere tilgjengelig. En fet gitarsolo i et rockeband er eksempel på instrumentale musikalske partier som er lett å forholde seg til. Man lar seg rive med av kule riff, god energi og en bra oppbygning mot et klimaks.

Og kanskje er det nettopp i musikken, ordløs eller sunget sammen, at vi finner den roen vi ellers leter etter i julehøytiden – som en påminnelse om fellesskap, kontinuitet og menneskelig nærhet i en verden som ofte oppleves urolig. 

Aktuelt fra forskersonen:

Hvordan kan vi kjenne igjen anti­semittisme – og ta problemet på alvor?

Få forvaringsdømte faller tilbake til ny og alvorlig kriminalitet