Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ulstein har helt rett i at det kan være tøft for barn når foreldrene går fra hverandre. Barn kan få sterke følelsesmessige reaksjoner. Et samlivsbrudd innebærer også ofte store endringer, og barna må tilpasse seg en ny hverdag med foreldre som bor to steder.

Intense, fiendtlige og langvarige konflikter

Men selv om samlivsbrudd kan være krevende, er det viktig å skille mellom myter og fakta. Det vår og andres forskning viser, er at foreldrekonflikter og andre belastninger i familien har større betydning for hvordan barn har det, enn foreldres samlivsbrudd.

Funn fra vår egen forskning viser at barn reagerer like sterkt på foreldrekonflikter i familier der foreldre bor sammen som der de bor hver for seg. Videre ser vi at det er stor variasjon i barns psykiske helse når foreldrene bor fra hverandre, men de aller fleste klarer seg fint. De som strever mest, er barna i familier med mange belastninger og høyt konfliktnivå.

Konflikter og uenigheter mellom foreldre er vanlig, men forskningslitteraturen er entydig i at intense, fiendtlige og langvarige foreldrekonflikter er skadelig for barn, uavhengig av om foreldre bor sammen eller ikke.

Samlivsbrudd skjer ikke i et vakuum

Forskning viser videre at det har vært en generell økning i psykiske plager blant barn og unge, og denne trenden har vært tydelig de siste to tiårene. Det er imidlertid ingenting som tyder på at økningen skyldes skilsmisse eller samlivsbrudd. Skilsmissetallene har vært relativt stabile i denne perioden.

Det er viktig å huske på at samlivsbrudd ikke skjer i et vakuum. Mange forhold i og rundt familien, både før og etter bruddet, vil være med på å forme hvordan barna har det. 

For eksempel tyder forskning på at samlivsbrudd er mer vanlig blant familier med sosioøkonomiske utfordringer som lav inntekt og arbeidsledighet, eller der foreldrene opplever psykisk og fysisk uhelse. 

Disse utfordringene kan prege barnas adferd, skoleprestasjoner og psykiske helse. Dersom man ser forskjeller i vansker mellom barn av skilte og ikke-skilte foreldre, er det altså ikke nødvendigvis slik at samlivsbruddet i seg selv er årsaken til vanskene.

Mer ressurser til forebygging

Ulstein ønsker å styrke familievernet for å forebygge skilsmisser. Han trekker frem parterapi. Men familievernet tilbyr langt mer enn det. Tjenesten tilbyr hjelp og veiledning når det er vansker i familier, både når foreldre bor sammen og ikke. I tillegg gir de mekling til foreldre i brudd. De har også tilbud til barn. Et eksempel er gruppetilbudet «Jeg bor her og der», der barn som har opplevd samlivsbrudd kan dele erfaringer med andre i samme situasjon. 

Vi støtter fullt ut å gi mer ressurser til en bred og forebyggende familieverntjeneste. Det kan bidra til at barna får det trygt uansett om foreldrene klarer å leve sammen eller ikke.

Aktuelt fra forskersonen:

Skolen skal ikke være et sted for religiøst press

Nei, psykiske plager blant ungdom øker ikke