Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Stadig kan vi lese eller høre frasen «psykiske plager øker blant ungdom».

Vi har selv hørt setningen flere ganger det siste året. Frasen står ikke alene, den følges stort sett opp med at dette er vår tids største helseutfordring.

Det er som et mantra. Et mantra som gjentas igjen og igjen. Og så kan alle kloke hoder klø seg nettopp i hodet, og lure på hvordan vi skal forstå dette og ikke minst – hva vi kan gjøre med det.

Frasen vi ikke klarer å slippe

Problemet med det store omfanget psykiske plager blant ungdom er selvfølgelig at vi fortsatt ikke helt vet hvordan vi skal forstå det. Vi vet heller ikke helt hva vi skal gjøre med det.

Samtidig finnes det et like alvorlig problem. Den godt innarbeidede frasen om økende psykiske plager stemmer ikke, men vi klarer ikke å slippe den. Det er problematisk.

Vi fortsetter å sutte melankolsk på dropset som smaker av viktig forskning og av voksne som kan gjøre en hederlig innsats for å hjelpe.

Kanskje vi kan være dem som finner den enestående kuren for hvordan vi kan gjøre ungdom tilfredse igjen, kanskje til og med glade?

Kanskje vi kan være dem som utvikler den perfekte samtalemodellen som gjør at ungdommene får det bra igjen?

Nei. Vi kan ikke det.

Vi kan ikke være dem og vi skal ikke være dem. Vi må forsøke å være noe annet.

Trenden er nedadgående

Forskerne bak den nasjonale screening-undersøkelsen, Ungdata, har i tre år presentert resultater som viser at det ikke lenger er en økning i ungdommers selvrapporterte psykiske plager.

Nøkternt og likefrem står dette svart på hvitt i rapport etter rapport. Ser en nøye etter kan en til og med finne en liten nedgang i plagene. I den nyeste rapporten står det rimelig tydelig, med stor, fet skrift at trenden er nedadgående.

I ulike fora, også akademiske, har vi løftet fram denne informasjonen, og reaksjonen er stort sett at folk blir overrasket. «Hva, er det ikke økning?»

Hvorfor blir folk overrasket? 

Det er noen helt åpenbare grunner; som for eksempel at tallene for ungdom som blir diagnostisert med psykisk lidelse eller mottar hjelp fra spesialisthelsetjenesten er veldig høye og kanskje fortsatt går oppover. Det er slik sett ingen grunn til å slappe av og si at nå går det bra. Virkelig ikke.

Men samtidig er det en annen viktig grunn til at folk blir overrasket, og som også er dypt problematisk. Det ser ikke ut til å være plass i det offentlige ordskiftet til ideen om at ungdom har det bra, eller at de har det helt vanlig. Derfor får en ikke med seg at økningen har stoppet. Dette er problematisk knyttet til hvilke forestillinger vi skaper for og om ungdom.

I kapittelet «Innviklet psykisk helse» i boken Det samfunnsskapte utenforskapet problematiserer vi, kronikkforfatterne, dette problemet.

Boken viser med ulike vinklinger at rammene for normalitet eller å være innenfor, er altfor trange. Angående ungdom og psykiske plager er dette svært problematisk.

Dårlig nytt er godt nytt

Vi ser at det særlig i media skapes et bilde av at ungdom har det dårlig. NRK presenterer stadig negative overskrifter om unges psykiske helse – typisk rundt lansering av rapportene fra Ungdata, og uavhengig av om resultatene derfra er positive eller negative.

Et eksempel er denne overskriften fra NRK 20.05.2024: «Ny undersøking om helsa til ungdommar – jenter stressar meir enn gutar».

Overskriften er knyttet til Ungdatarapporten fra 2024. Den viser ingen økning i psykiske plager – hverken blant jenter eller gutter.

Vi er fullstendig klar over at andelen unge, særlig jenter, som rapporterer om «mange psykiske plager» er høy. I Ungdata svarer de ut fra en skala på en til fem. Det er et unyansert mål. Men 21 prosent på ungdomsskolen og 25 prosent på videregående kan likevel sies å være høyt. Og selv om det er nedadgående, så er det problematisk høyt.

Likevel spør vi: Kan vi forsøke å hjelpe ungdom å finne noe annet å identifisere seg med, kan vi forsøke å skape samfunnsbilder, offentlige ordlyder, som gir rom for å faktisk ha det bra?

I Nasjonalbibliotekets database kan man se at antall mediesaker om Ungdata i norske aviser i grove trekk følger kurven på økning og utflating av psykiske plager. Ved økning i psykiske plager, øker omfanget av saker i media. Ved utflating, faller antallet mediesaker.

Vi skal ikke spekulere for mye i denne sammenhengen, men det ser virkelig ut til at dårlig psykisk helse er gode nyheter.

Få en slutt på skalaer fra en til fem

I kronikker fra fagpersoner i media ser vi også en sterk sementering av framstillingen om at ungdom har det dårlig. I Aftenposten kan en for eksempel lese 26.08.2024 i en kronikk fra Folkehelseinstituttet at «det ikke bør feste seg et inntrykk av at barn og unges psykiske helse er i bedring».

Bekymringen er omsorgsfullt forankret i at vi må ha mer nyansert kunnskap og at vi må fortsette å forsøke å hjelpe alle dem som ikke har det bra.

Selvfølgelig skal vi det. Men vi er usikre på om mediedekning av at «ungdom har det så dårlig» er den gode måten å hjelpe på. Vi tror faktisk det kan virke mot sin hensikt.

Vi forstår at det er mange som har det dårlig. Vi vet det. Vi ser det. Vi kjenner folk. Det er ikke det vi vil fram til, at vi skal slutte å tenke på dette, eller slutte å forsøke å hjelpe.

Vi vil fram til at det er problematisk når det som i media løftes fram som «ungdom» i generelle termer i virkeligheten gjelder et fåtall.

Vi vil fram til at det er problematisk at kategorien «ungdom» gradvis har blitt viklet inn i et problembilde-fokus. Vi voksne – inkludert voksne journalister – bør bidra til å vikle dem ut igjen og å gi mulighet for andre måter å forstå seg selv på.

Vi skal fram til at vi kan slutte å snakke om økende psykiske plager når det ikke er en økning.

Og vi kan gjerne begynne med å snakke mye mer om, og få lese mange flere mediesaker, om hva ungdom driver med og hva de er engasjert i, i stedet for hvordan de har det på en skala fra en til fem.

Aktuelt fra forskersonen:

Rasisme kan være en tvetydig opplevelse. Hva betyr det?

Vi er i ferd å spore helt av med KI