Tilrettelegging av eksamen har økt. Aasland mistenkelig­gjør studentene 

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Dagsnytt 18 viste Sigrun Aasland til økte tall for tilrettelagt eksamen, antydet at praksisen kan være for raus, og sa samtidig at hun ikke vet om noen har fått tilrettelegging de ikke skulle hatt.

Da står hun igjen med mistanke, ikke analyse.

Kanskje ordningen fungerer

Mest avslørende var påstanden om at «verdien» av ekstra tid blir mindre dersom mange får ekstra tid. Det er et svakt premiss. Ekstra tid har ikke verdi fordi andre ikke får den. Den har verdi fordi den kompenserer for en konkret ulempe i eksamenssituasjonen.

Tilrettelegging er ikke en aksjekurs som faller når flere eier den. Det er en individuell tilpasning, ikke et knapphetsgode.

Dersom studenter får tiltak uten reelle behov, har vi et saksbehandlingsproblem. Da må statsråden dokumentere det, ikke antyde det.

Økte tall kan skyldes rausere praksis. De kan også skyldes reelle behov, bedre informasjon eller endrede eksamensformer.

Statistikken beviser ikke uthuling. Den kan like gjerne vise at ordningen fungerer.

Mangler analyse

Så kom arbeidslivsargumentet. Aasland sier utdanning skal forberede studentene på et arbeidsliv med krav og frister. Det klinger ansvarlig. Men arbeidslivet er ikke bare bygget på krav.

Arbeidsmiljøloven § 4-6 pålegger arbeidsgiver å tilrettelegge så langt det er mulig for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Når statsråden bruker «arbeidslivet» mot studenter med dokumenterte behov, bør hun også beskrive arbeidslivet riktig.

Tallene Aasland bygger uroen på, høres dramatiske ut: enkelte steder rundt 150 prosent økning. Men prosent er ikke analyse.

Hva er det som måles?

Før man trekker styringskonklusjoner, må man vite hva økningen faktisk måler: individer, søknader, innvilgelser eller bruk. Man må også vite om registreringspraksis, informasjon, søknadsprosess eller eksamensform har endret seg.

Startåret 2020 burde alene fått varsellampene til å blinke. Pandemi, digitalisering, hjemmeeksamen, unntaksdrift og senere KI-press mot mer kontrollerte eksamensformer gjør tallene vanskeligere å lese.

Økningen kan skyldes rausere praksis. Men den kan også skyldes at målingen skjer under helt andre betingelser enn i startåret.

Regjeringens egen arbeidslinje gjør også Aaslands uro mindre overbevisende. Regjeringen vil ha flere utenfor arbeidslivet inn i utdanning og jobb. HK-dir viser at antallet personer med høyere utdanning som NAV-tiltak økte fra 1779 i januar 2020 til 5115 i januar 2025.

Betyr ikke at rettigheten misbrukes

Når politikken er å få flere med sammensatte forutsetninger inn i utdanning, bør det ikke overraske at flere også kan trenge tilrettelegging.

At flere bruker en rettighet, betyr ikke at rettigheten misbrukes. Det kan bety at ordningen treffer dem den var ment for.

Aasland kan gjerne undersøke praksis. Men da må hun begynne med analyse, ikke mistanke.

Nytt fra forskersonen:

Fotball-VM: Vi har vært ekstremt uheldige. Er oppgaven umulig?

Hvorfor boikotter dere ikke VM i fotball 2026?