Ydersbonds oppramsing av tall om kjøttinntak og helserisiko er full av feilslutninger, selektiv bruk av informasjon og mangler viktig kontekst. Vi kan heller ikke se at forskningen gir grunnlag for NNRs urimelig lave anbefalingen om å «spise lite eller ikke noe rødt kjøtt, og ikke overstige 350 g/uke (tilberedt vare)».

LEs svaret på innlegget du leser nå

Kostråd og kjøtt: når en forsknings­messig tilnærming provoserer

Flere faktafeil om kjøttråd

Ydersbond påstår NNRs foreslåtte mengdeanbefaling for kjøtt er blant de høyeste i verden, og videre at det er 20 prosent over amerikanernes råd. Det stemmer ikke.

Et anslag over NNRs helse- og klimabaserte råd om rødt kjøtt, hvitt kjøtt og egg gir 728 g i uka (tilberedt vare) for disse proteinkildene. Det betyr at amerikanske kostråd har hakket høyere maksanbefaling enn NNR (794 g i uka) for disse matvaregruppene – altså ikke vesentlig lavere, slik Ydersbond hevder.

FAO gir i ny rapport oversikt over utvalgte lands mengdeanbefalinger om kjøtt. Oversikten viser at flertallet av landene har anbefalinger i størrelsesorden 75-100g/dag. De landene som har en maksanbefaling for kjøtt basert på en helsemessig vurdering, dreier seg i hovedsak om rødt kjøtt og ligger rundt 75g/dag. NNRs anbefaling om maks 50g rødt kjøtt daglig er betydelig lavere enn i flere andre land.

Misvisende bruk av forskning

Ydersbond viser til oversiktsstudie fra 2021 om rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt og iskemisk hjertesykdom. Denne oversiktsstudien gjør samme feil som NNR gjør i sitt kunnskapsgrunnlag. Det inngår studier hvor man ikke har skilt mellom rent rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter – noe som betyr at funnene ikke kan brukes til å si noe om helseeffekt av rent rødt kjøtt.

Vi forstår ikke hvorfor Ydersbond trekker frem én oversiktsstudie fra 2021 og avskriver vår referanse til en nyere oversiktsstudie fra 2022 av forskere fra Global Burden of Disease. Denne fant svake bevis for sammenheng mellom rent rødt kjøtt og økt risiko for iskemisk hjertesykdom. 

Forskerne skriver til og med at evidensen er så svak at nyere og bedre forskning muligens vil avdekke at koblingen til denne sykdommen er feil. Det er også uklart hvorfor NNR heller ikke inkluderer oversiktsstudien fra 2022 i kunnskapsgrunnlaget sitt om kjøtt, gitt at sykdomsbyrdeanalyser fra samme forskergruppe er del av grunnlaget.

Så referer Ydersbond til en annen oversiktsstudie om rødt kjøtt og dødelighet. På uredelig vis plukker han ut noen risikoverdier, men unnlater å ta med konklusjonen til forfatterne: effektstørrelsene er svært små og evidensen for sammenheng mellom rent rødt kjøtt og dødelighet er svak. Dette gjorde også NNR når de brukte den samme studien i sitt kunnskapsgrunnlag.

Litteraturen NNR har valgt ut som støtte for sin maksanbefaling om rødt kjøtt gir ikke det svaret NNR har valgt å konkludere med. Mange av studiene som de utvalgte kunnskapsoppsummeringene baserer seg på finner nemlig ikke økning i sykdomsrisiko ved langt høyere inntak enn NNRs maksanbefaling.

Ikke grunnlag for at protein fra kjøtt er skadelig

Ydersbond har også sterke meninger om negative helseeffekter av animalsk protein, uten faglig belegg.

Først må én faktafeil oppklares: proteininntaket i Norge er ikke dobbelt så høyt som anbefalt. Siste nasjonale kostholdsundersøkelse, i 2011, viste at vi i snitt får 18 prosent av energien vår fra protein. Anbefalingen er å ligge mellom ti og tjue prosent. Nyere matforsyningstall fra Helsedirektoratet viser at inntaket fortsatt ligger rundt dette nivået.

To av studiene Ydersbond viser til, konkluderer ganske annerledes enn hva han gir inntrykk av. Én studie sier at det var svak og begrenset evidens for bedre helse av å erstatte animalske proteiner med planteproteiner. Den andre viser ingen sammenheng mellom animalsk protein og økt dødelighet.

Helheten av kosthold og livsstil er viktigst

Det er fint at Ydersbond erkjenner at “grunnlaget for kostrådet om kjøtt har mye usikkerhet”. Denne påstanden, i motsetning til mye annet han sier, har god støtte i forskningen.

Den tidligere nevnte oversiktsstudien fra 2022 vurderte kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget om helseutfall knyttet til rent rødt kjøtt, og avdekket at det er svake og manglende bevis for noen sammenheng. Forfatternes konklusjon er at forskningen er utilstrekkelig for å gi sterke anbefalinger, og at det trengs mer solid forskning for å forstå og kvantifisere sammenhenger mellom rent rødt kjøtt og helse.

Men vi vet at rødt kjøtt er rikt på flere viktige næringsstoffer og at det er del av et sunt og variert kosthold.

Videre vet vi fra observasjonsstudier at de som spiser mest rødt kjøtt ofte også spiser mindre grønt, fullkorn, fisk og hvitt kjøtt, har høyere kroppsvekt, røyker mer, trener mindre og har høyere forbruk av sukker og alkohol. Slike faktorer forsøker man vanligvis å statistisk justere for. Men når livsstilen er så forskjellig, blir det svært vanskelig, om ikke umulig å justere fullstendig for den kumulative effekten av dem.

Og som Ydersbond også viser til, er det snakk om små risikostørrelser. Dette gjør det enda mer utfordrende å avgjøre om observerte assossiasjoner faktisk er reelle årsakssammenhenger.

World Cancer Research Fund påpeker at det i økende grad virker usannsynlig at enkeltmatvarer i seg selv er viktige faktorer i å forårsake eller beskytte mot kreft. De uttaler at det trolig heller er ulike kostholdsmønstre og fysisk aktivitet i kombinasjon som i større eller mindre grad påvirker kreftrisiko og risiko for andre ikke-smittsomme sykdommer.

Kostråd må baseres på robust forskning

Når Ydersbond fronter en anbefaling som er vitenskapelig falsifiserbar ser vi oss nødt til å ta til orde. Det er ikke belegg for NNRs svært konkrete og restriktive forslag om rødt kjøtt utfra helseperspektiv.

Tillit til nye råd forutsetter bruk av omforente vitenskapelige prinsipper med robust forskning til grunn. Personlige oppfatninger kan derimot ikke styre innholdet i kostråd!

les også

Dette kan gi bedre matsikkerhet i afrikanske byer

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap