Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

De såkalte Beta-cellene i bukspyttkjertelen produserer hormonet insulin, som vi trenger for å utnytte energien fra karbohydratene i maten. Ved type 1 diabetes angriper kroppens immunsystem de cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Det fører til tørste, hyppig vannlating, vekttap og utmattelse.

Uten behandling er utfallet dødelig.

Risiko 1 til 300

Mennesker med type 1 diabetes er derfor avhengig av tilførsel av insulin, og må kontinuerlig justere insulindoser i forhold til nivå av målt glukose.

Selv om behandlingen har blitt bedre og bedre i løpet av de siste årene (Bratke et al., 2024), vil de fleste aspekter av livet kreve justering av insulindoser som for eksempel ved matinntak, fysisk aktivitet, mentalt stress eller søvn, og det er fremdeles en økt dødelighet hos mennesker med type 1 diabetes {Wei, 2025 #2336}.

I Norge hadde omtrent 3800 barn og 27 000 voksne type 1 diabetes i 2023 (Løvaas et al., 2024; Skrivarhaug et al., 2024). Risikoen for å få type 1 er 1 til 300, omc det ikke er andre med type 1 diabetes i familien. Om noen i familien har type 1 diabetes, er risikoen 15 ganger større, det vil si 1 til 20.

Diabetes utvikler seg i stadier

Type 1 diabetes utvikler seg gradvis over måneder til år, uten noen symptomer. Denne utviklingen deles inn i forskjellige faser (se figur under).

Etter en aktivering av immunsystemet utvikler kroppen autoantistoffer mot kroppens egne strukturer. 

Ved «stadium 1» kan man påvise to eller flere av disse antistoffene. Da er risikoen å utvikle symptomatisk type 1 diabetes i løpet av 10 år på rundt 70 prosent.

Ved «stadium 2» blir insulinproduksjonen påvirket, og man kan påvise unormalt høye blodsukkerverdier. Risikoen for at dette utvikler seg til en klinisk diabetes innen 5 år ligger da på 70 prosent. Ved «stadium 3» har man symptomer og så høyt blodsukker at den kliniske diagnosen type 1 diabetes stilles.

Screening og tidlig oppdagelse

Målet med en screening er å identifisere de som har en økt risiko for å utvikle en sykdom blant åpenbart friske mennesker. Dette gjøres for å kunne tilby en tidlig behandling eller til og med en intervensjon som forebygger utviklingen av sykdommen.

Ved type 1 diabetes er det to muligheter for screening: En genetisk screening kan bidra til å finne mennesker med generelt økt risiko for å utvikle type 1 diabetes. Screening av autoantistoffer kan identifisere mennesker som har en høy risiko for å utvikle klinisk diabetes innen noen år, og som eventuelt allerede er i «stadium 1 eller 2» av sykdommen.

Verden rundt er det mange ulike programmer, som enten screener hele grupper eller kun mennesker med en familiær belastning for type 1 diabetes.

Eksempelvis har «FR1DA studien» i München (Tyskland) screenet over 160 000 småbarn for autoantistoffer siden 2015. I samme periode har «The Global Platform for the Prevention of Autoimmune Diabetes (GPPAD)» undersøkt over 500 000 barn for deres genetiske risiko å få type 1 diabetes. 

Sistnevnte er et europeisk forskningskonsortium med mål om å redusere forekomsten av type 1 diabetes hos barn gjennom tidlig identifisering og forebyggende tiltak.   

Mulige intervensjoner

Intervensjoner som forskes på i dag kalles for «disease modifying therapies», eller sykdomsmodifiserende behandling. Intervensjonen skal forsinke eller stoppe utviklingen av klinisk diabetes, eller opprettholde mest mulig insulinproduksjon etter klinisk diagnose.

Når man identifiserer en høyrisikopopulasjon, for eksempel via genetisk screening, vil en primær forebygging av type 1 diabetes prøve å stoppe den autoimmune prosessen som fører til senere sykdom.

Ved å screene for autoantistoffer som oppstår i tidligere stadier, det vil si pre-klinisk diabetes, vil en kanskje kunne utsette sykdomsdebuten, eller muligens til og med stoppe overgangen til klinisk diabetes totalt (sekundær prevensjon).

Uten screening vil en kun kunne behandle mennesker som allerede har fått den kliniske diagnosen og prøve å opprettholde den gjenværende insulinproduksjonen (tertiær prevensjon).

«The Global Platform for the Prevention of Autoimmune Diabetes» prøver ut oralt insulin, melkesyrebakterier og en Covid-19 vaksine som primærprevensjon hos barn med genetisk høy risiko for type 1 diabetes.

Som sekundærprevensjon i «stadium 2» har et monoklonalt antistoff allerede fått FDA-godkjenning etter at det har har vist å kunne utsette sykdomsdebut med over 2 år (Sims et al., 2021). Flere andre mulige kandidater er også under utredning, og de har til dels også vist seg å opprettholde kroppens egen insulinproduksjon.

Utfordringer

Det er fortsatt mange utfordringer tilknyttet både screening og sykdomsmodifiserende behandling ved type 1 diabetes.

Screening vil kreve mye logistikk og store økonomiske- og personellressurser, hva enten det er snakk om familiebasert med høyere risiko for utvikling av type 1 diabetes, eller befolkningsbasert med lavere risiko, men med større mulighet å fange opp flest mulig fremtidige personer med diabetes.

Utviklingen til klinisk type 1 diabetes («stadium 3») kan være svært varierende, og avhenger av ulike faktorer, som alder, etnisitet og sammensetning av autoantistoffer (Jacobsen et al., 2024).

Metodene for genetisk risikoanalyse (primær prevensjon), autoantistoff-analyse og vurdering av forhøyet blodglukose (sekundær prevensjon) er ikke nøyaktige, og gir rom for både falsk positive og -negative resultater. Det kan føre til underbehandling eller unødvendig (over)behandling.

Selv om verdens barnediabetesselskap (ISPAD) har publisert retningslinjer for screening av type 1 diabetes (Haller et al., 2024), vil det bli opp til regionale eller nasjonale helsemyndigheter å vurdere om man skal avsette ressurser til de ulike screeningmulighetene for type 1 diabetes, og hvilken type sykdomsmodifiserende behandling man eventuelt skal kunne tilby.

Fremtiden

Det er et stort engasjement verden rundt for å identifisere mennesker med økt risiko for type 1 diabetes, eller som er i et tidlig stadium av sykdommen, og å finne en behandling som kan stoppe den videre utviklingen til klinisk diabetes. Om det lykkes, vil type 1 diabetes kunne forsvinne på sikt.

Referanser:

• Bratke, H., Biringer, E., Ushakova, A., Margeirsdottir, H. D., Kummernes, S. J., Njolstad, P. R., & Skrivarhaug, T. (2024). Ten Years of Improving Glycemic Control in Pediatric Diabetes Care: Data From the Norwegian Childhood Diabetes Registry. Diabetes Care, 47(7), 1122–1130. https://doi.org/10.2337/dc24-0086
• Haller, M. J., Bell, K. J., Besser, R. E. J., Casteels, K., Couper, J. J., Craig, M. E., Elding Larsson, H., Jacobsen, L., Lange, K., Oron, T., Sims, E. K., Speake, C., Tosur, M., Ulivi, F., Ziegler, A. G., Wherrett, D. K., & Marcovecchio, M. L. (2024). ISPAD Clinical Practice Consensus Guidelines 2024: Screening, Staging, and Strategies to Preserve Beta-Cell Function in Children and Adolescents with Type 1 Diabetes. Horm Res Paediatr, 97(6), 529–545. https://doi.org/10.1159/000543035
• Insel, R. A., Dunne, J. L., Atkinson, M. A., Chiang, J. L., Dabelea, D., Gottlieb, P. A., Greenbaum, C. J., Herold, K. C., Krischer, J. P., Lernmark, A., Ratner, R. E., Rewers, M. J., Schatz, D. A., Skyler, J. S., Sosenko, J. M., & Ziegler, A. G. (2015). Staging presymptomatic type 1 diabetes: a scientific statement of JDRF, the Endocrine Society, and the American Diabetes Association. Diabetes Care, 38(10), 1964–1974. https://doi.org/10.2337/dc15-1419
• Jacobsen, L. M., Atkinson, M. A., Sosenko, J. M., & Gitelman, S. E. (2024). Time to reframe the disease staging system for type 1 diabetes. The Lancet Diabetes & Endocrinology, 12(12), 924–933. https://doi.org/10.1016/S2213-8587(24)00239-0
• Løvaas, K. F., Madsen, T. V., Cooper, J., Sandberg, S., Ernes, T., & Åstrøm Ueland, G. A. (2024). Årsrapport for 2023.
• Sims, E. K., Bundy, B. N., Stier, K., Serti, E., Lim, N., Long, S. A., Geyer, S. M., Moran, A., Greenbaum, C. J., Evans-Molina, C., Herold, K. C., & Type 1 Diabetes TrialNet Study, G. (2021). Teplizumab improves and stabilizes beta cell function in antibody-positive high-risk individuals. Sci Transl Med, 13(583). https://doi.org/10.1126/scitranslmed.abc8980
• Skrivarhaug, T., Kummernes, S. J., & Lund-Blix, N. A. (2024). The Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) Annual Report 2023. https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/files/2024-06/%C3%85rsrapport%202023_Barnediabetesregisteret.pdf

Aktuelt fra forskersonen:

Mindre bruk av karakter i skolen byr på lojalitetsproblemer for lærere

Har nullvisjonen for selvmord spilt fallitt?