Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Krigen i Gaza har påført den palestinske sivilbefolkningen ufattelige lidelser. Tapstallene er enorme, ødeleggelsene massive, og den humanitære krisen dyp. Dette bør opprøre oss alle, og utløse krav om gransking og ansvarliggjøring av begge krigende parter. 

Samtidig er det avgjørende at vi ikke lar moralsk forargelse overskygge juridisk presisjon. Når vi bruker begreper som folkemord, må vi forstå hva vi faktisk sier.

Et klart definert begrep

I et intervju med Aftenposten og en artikkel publisert på forskning.no viser direktør ved HL-senteret, Jan Heiret, til vurderinger fra den israelske historikeren Amos Goldberg, Amnesty og FNs spesialrapportør Francesca Albanese, og hevder at Israels handlinger utgjør et sosialt og politisk folkemord. 

De nevnte aktørene har fått kraftig kritikk for sin tolkning av begrepet og har motarbeidet den anerkjente IHRA-definisjonen av antisemittisme.  

Det er derfor verdt å minne om at folkemord ikke er et uttrykk for moralsk avsky, det er en klart definert forbrytelse i folkeretten.

En høy juridisk terskel

Ifølge FNs folkemordkonvensjon fra 1948 innebærer folkemord bestemte handlinger, som drap, alvorlig skade, påføring av livsbetingelser som fører til fysisk ødeleggelse, begått med den spesifikke hensikten å utslette en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe. 

Det er denne intensjonen, dolus specialis, som skiller folkemord fra andre grove forbrytelser i Folkeretten.

Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har ikke slått fast at Israel begår folkemord i Gaza. I januar 2024 påla ICJ Israel å forhindre at krigen utviklet seg til et folkemord. Det var en viktig kjennelse, men ikke en dom over skyld.

ICJ har tidligere vært tydelig: Det må foreligge overbevisende bevis for at intensjonen om å ødelegge gruppen er det eneste rimelige utfallet av handlingene som begås. Selv svært omfattende krigsforbrytelser har i tidligere saker ikke blitt klassifisert som folkemord, fordi denne spesifikke hensikten ikke kunne dokumenteres.

Juridisk presisjon, også et moralsk ansvar

Det kan være fristende å gripe til begrepet folkemord for å understreke alvoret i situasjonen. Men ved å bruke det som et retorisk virkemiddel heller enn et juridisk begrep, risikerer vi å undergrave både dets alvor og dets funksjon. 

Når man begynner å snakke om «sosialt» eller «politisk» folkemord, begreper som ikke eksisterer i folkeretten, uthules det som i utgangspunktet var ment å betegne den aller mest ekstreme forbrytelsen mot menneskeheten.

Det er ingen tvil om at Israel bærer ansvar for omfattende ødeleggelser og sivile tap i Gaza. Flere av handlingene kan innebære krigsforbrytelser. Det gjelder også den andre krigende parten, Hamas. Dette må etterforskes og ansvarliggjøres. 

Heiret, Amnesty og Albanese virker imidlertid mindre opptatt av å ansvarliggjøre Hamas for deres forbrytelser. 

I en tid der kampen om språket er en del av konflikten, må vi insistere på at ordene betyr noe. For hvis alt er folkemord, er ingenting det lenger. Og da mister vi også verktøyene til å identifisere og rettsforfølge dem som faktisk begår folkemord.

Tenketanken Kos & Kaos arbeider med kunnskapsformidling og samfunnsdebatt om jødisk liv og antisemittisme. Tenketanken utvikler og leder opplæringsprogrammer om antisemittisme og arrangerer faglige samtaleserier og kunnskapsbaserte formidlingsprosjekter.

Les også:

Hva er anriking av uran, og hvordan brukes det til å lage atombomber?