Poenget er ikke at alle skal bli vegetarianere
KRONIKK: Økt bruk av belgvekster og grønnsaker kan forbedre Norges selvforsyning, redusere klimautslipp og fremme et sunnere kosthold, ifølge kronikkforfatterne.
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Dersom vi spiser litt mer belgvekster og grønnsaker og litt mindre kjøtt vil det bidra til økt selvforsyning, redusere klimautslippene og gi oss et sunnere kosthold. Likevel gir Landbruksdirektoratet store summer til Opplysningskontoret for kjøtt og egg, som har som mål å øke kjøttforbruket.
Hva om myndighetene heller hadde brukt offentlige avgifter til «Opplysningskontor for bondebønner og andre belgvekster»?
Feil retning for landbrukspolitikken
Landbrukspolitikken i Norge har fire hovedmål: 1) Trygg matforsyning, 2) landbruk over hele landet, 3) verdiskaping i næringen og 4) lavere klimagassutslipp. En rapport fra Nordlandsforskning viser at utviklingen de siste tiårene har gått i feil retning for alle fire målene.
Potensialet for økt selvforsyning finnes, men det krever justeringer i forbruket og ikke minst politisk vilje.
Selvforsyningsgraden, altså hvor mye mat som produseres i Norge av det vi spiser, har falt fra rundt 50 prosent etter krigen til under 40 prosent i dag hvis vi korrigerer for import av fôr.
Selv om økt selvforsyning er en politisk målsetning, forsvinner gårdsbruk og jordbruksareal i høyt tempo. Tall fra SSB viser at over halvparten av gårdene i Nord-Norge er borte siden år 2000, og mye av jorda har blitt lagt brakk eller brukt til andre formål.
Mer plantebasert kan gi 50 prosent selvforsyning
Regjeringen har satt økt matproduksjon og selvforsyning høyt på dagsordenen. Målet er å produsere mer mat basert på norske ressurser. På den måten skal en større del av maten vi spiser komme fra norske gårder, samtidig som jordbruket blir mer konkurransedyktig sammenlignet med importerte varer (Meld. St. 11 (2023–2024)).
Analyser fra Nordlandsforskning og Ruralis viser at dersom vi produserer og spiser litt mer plantebasert mat i stedet for kjøtt vil Norge kunne øke selvforsyningen betydelig, og regjeringens mål om 50 prosent selvforsyning innen 2030 er innen rekkevidde med det tiltaket alene.
Mest lest
En slik justering i kostholdet er i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. Miljødirektoratet peker dessuten på at de største mulighetene for å kutte klimagassutslipp ligger i kostholdet vårt – mindre matsvinn og mer plantebasert mat.
De siste 50 årene har mengden kjøtt hver enkelt av oss spiser nær doblet seg. Når vi vet at redusert kjøttkonsum både er sunt, klimavennlig og gjør det mulig å øke selvforsyningsgraden framstår det underlig at det fortsatt brukes mer penger på markedsføring av kjøtt enn matvekster.
Opplysningskontoret for kjøtt og egg finansieres av Landbruksdirektoratet gjennom offentlige avgifter, og i 2024 mottok de mer enn dobbelt så mye midler til markedsføring av kjøtt enn den de andre opplysningskontorene fikk til sammen for markedsføring av matvekster.
God informasjon til forbrukerne er ikke nok. En betydelig andel av norsk jordbruksareal er egnet til dyrking av matvekster, og matpolitikken må vris slik at norske bønder stimuleres til å dyrke nettopp dette.
Dersom mer av landarealet brukes til å dyrke matvekster som korn, poteter og belgfrukter, kan Norge i teorien bli 60-80 prosent selvforsynt, viser beregninger fra Nordlandsforskning.
Politisk vilje og små justeringer i forbruk
Da må en del av innmarksarealet som i dag brukes til fôrproduksjon heller benyttes til matvekster for mennesker. Innmarksareal som ikke egner seg til matvekster, og økt bruk av utmarksbeite, vil være tilstrekkelig til å produsere det kjøttet vi trenger samtidig som det bidrar til bevaring av kulturlandskap og biologisk mangfold.
Potensialet for økt selvforsyning finnes, men det krever justeringer i forbruket og ikke minst politisk vilje. Poenget er ikke at alle skal bli vegetarianere.
Det handler om balanse mellom kjøtt og planter, og mellom lokale og importerte varer. Det handler blant annet om hvilke varer butikkene tilbyr, hva vi som forbrukere kjøper, og hvordan landbrukspolitikken legger til rette for norsk produksjon.
I en tid med klimaendringer, krig og usikre forsyningslinjer, er selvforsyning en trygghet; det gjør oss mindre sårbare for globale kriser og konflikter.