Annonse
Feil fra Thomassen om frie og kongetro nordmenn på 900-tallet
DEBATT: Å påstå at kongetroskap som en konstant norsk egenskap siden Håkon den godes dager er selvsagt ikke riktig, skriver innsenderen.
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Antropolog ved NTNU, Hans Martin Thomassen, hevder i en kronikk på forskersonen at nordmenn har vært kongetro siden Håkon den gode rundt midten av 900-tallet gav dem odelen tilbake. Dermed var den frie og samtidig kongetro nordmann skapt.
Siden dette er publisert på hjemmesidene til forskning.no må det understrekes at dette ikke er forskning. Middelalderhistorikere har diskutert disse temaene inngående. Her er innvendingene.
Usikkert, anakronistisk og uriktig
For det første: Påstanden om at Håkon den gode gav odelen tilbake til folket, som Harald Hårfagre hadde tatt fra dem, kommer fra sagaer skrevet nesten 300 år etter at Håkon levde. Dette er derfor svært usikkert. Noen historikere, som Sverrir Jakobsson, mener for eksempel at Harald Hårfagre ikke har eksistert.
Noen historikere, som Sverrir Jakobsson, mener for eksempel at Harald Hårfagre ikke har eksistert
For det andre og viktigere: Hva ligger i begrepet odel? Thomassen sidestiller det med dagens odelsrett. Det er anakronistisk. Odelsretten utviklet seg gradvis i Norge, som Per Norseng har vist i antologien «Eigedomshistorie. Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet fram mot nåtida.»
Det ville vært en umulighet for Harald Hårfagre å påberope seg eiendomsretten over slektsgods. Trolig er det her snakk om en symbolsk overhøyhet. Å sidestille odelsrett med frihet er dessuten misvisende.
For det tredje: Å påstå at kongetroskap som en konstant norsk egenskap siden Håkon den godes dager er selvsagt ikke riktig. Det er bare å lese Norsk bondereising av Halvdan Koht, så får man beskjed om at norske bønder kunne gjøre og gjorde opprør.
Feil og villedende
Annonse
Thomassen viser til Kongespeilet som sannhetsvitne på hvor rettferdig norske konger styrte:
«De norske høymiddelalderske kongedømmene bygde altså i stor grad på folkelig oppslutning om en rimelig og rettferdig konge som førte en bondevennlig politikk, i Kongespeilet er uttrykt ved at en konge som skal styre Norge skal styre til beste for undersåttene og ivareta deres interesser.»
Kongespeilet er et skrift forfattet i kongens nærhet med hovedmål å legitimere og forsvare kongens styringsrett over landet. I dagens valør ville vi kalt det propaganda.
Min gamle veileder Kåre Lunden påpekte dette med forbilledlig klarhet da han kritiserte Knut Helle for å ha «overteke mellomalderkongens ideologisk-legitimerande førestillinger om sin eigen funksjon, når han seier at kongen ‘sørget for rettferd.’» «Rettferd for kven?» var Lundens motspørsmål.
Hans Martin Thomassen skal ha honnør for å forsøke å gjøre middelalderhistorie relevant i dagens samfunn, men å bruke middelalderen for å gjenskape et bilde av nordmannen som evig fri og kongetro er feil og villedende.
