Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Av kommentaren «Noe helt spesielt har skjedd i ME-miljøet i New Zealand» får man lett inntrykk av at ME-foreningen i New Zealand (ANZMES) støtter Mel Abbotts kurs. Det stemmer ikke.

Tar avstand fra trakassering og trusler mot Abbott

ANZMES tok til orde mot trakassering og trusler rettet mot Abbott og pasienter som har delt sine erfaringer. Samtidig presiserte de at foreningen ikke anbefaler metoden. Det de forsvarer, er retten til å dele egne erfaringer – ikke selve behandlingen. Norske pasientforeninger har lenge hatt samme linje.

Dette skillet er avgjørende. ME er en alvorlig, fysisk sykdom der post-exertional malaise (PEM) – en unormal og langvarig forverring etter selv små anstrengelser – er et kjerne­symptom. Internasjonale retningslinjer, blant annet fra britiske NICE (2021), slår fast at det ikke finnes noen kur, og advarer mot å bruke gradert trening eller kognitiv atferdsterapi som behandling med mål om å gjøre pasienter friske. Slike tiltak kan være direkte skadelige.

Likevel ser vi et gjentakende mønster: Når pasienter eller fagfolk fremmer saklig og godt underbygget kritikk av slike metoder, blir det ofte stemplet som «mobbing» eller «trakassering». Det er et retorisk grep som tilslører realiteten. Kritikk av metode, forskningskvalitet eller praksis er ikke hets. Det er en nødvendig del av både faglig utvikling og pasientsikkerhet.

Støtter ikke Abbotts kurs

Derfor er det uheldig når kommentaren på forskning.no fremstiller ANZMES’ uttalelse som et uttrykk for støtte til Abbotts kurs. Uttalelsen handlet om respekt – ikke om å legitimere en metode uten vitenskapelig dokumentasjon.

Pasienter har krav på at behandling bygger på solid forskning og at de beskyttes mot skadelige tiltak. Å ta avstand fra trakassering er en selvfølge. Men det må aldri brukes til å kneble nødvendig kritikk.