Kan du stole på offentlige helseråd?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Norske myndigheter uttrykker stadig bekymring for befolkningens lave helsekompetanse.

De lager planer for å hjelpe oss å finne, forstå og bruke helseinformasjon for å kunne ta gode valg. Men denne satsingen løfter fram et grunnleggende spørsmål: Er det folk flest som mangler noe, eller er det selve informasjonsgrunnlaget de møter som svikter?

Helsedirektoratet definerer helsekompetanse som personers evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse.

Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten.

En omfattende kartlegging av norsk helseinformasjon på nett, Mappinfo-studien «Mapping the quality of health information» avslører en urovekkende virkelighet. Studien avdekker at det er liten eller ingen forskjell på kvaliteten på helseinformasjon som kommer fra myndigheter og fra såkalte «influensere».

Kvaliteten er like svak hos myndigheter og helsetjenester som hos kommersielle aktører.

Gjennomgående lav kvalitet

Studien undersøkte nesten 2000 nettsider fordelt på 64 temaer rettet mot barn, unge og foreldre: alt fra ernæring og amming til psykisk helse og vaksiner.

Resultatene overrasker: i gjennomsnitt oppfyller informasjonen kun 22 prosent av minimumskriteriene for hva som kan kalles evidensbasert helseinformasjon. Kvaliteten er gjennomgående lav på tvers av alle temaer og målgrupper.

Fagfolk skal hjelpe barn, unge og foreldre med å ta gode valg. Når helseinformasjon på nett ikke holder mål, blir det vanskelig å orientere seg for både fagfolk og folk flest.

Kjernen i evidensbasert medisin er å bruke den beste forskningen sammen med klinisk erfaring og pasientens egne verdier. Men for at pasienten skal kunne ta informerte valg i tråd med egne verdier og preferanser, er det avgjørende med tilgang til god helseinformasjon.

Et klart behov for bedre kvalitet

For å kunne vurdere kvaliteten på helseinformasjonen, må vi se hva som ligger bak den: usikkerhet, metode og mulige interessekonflikter. I et kunnskapsbasert perspektiv handler kvalitet om troverdighet, formidlet gjennom transparens i alle ledd.

Leseren må kunne spore utviklingsprosessen og opprinnelsen av informasjonen.

Uten åpenhet blir målet med evidensbasert praksis umulig for både folk og fagfolk. Hvis nettinformasjon ikke er nøytral og ikke viser usikkerhet, svikter en grunnpilar i helsetjenesten. Da kan klinisk ekspertise i verste fall bli til personlig synsing.

Når vi mangler helseinformasjon av høy kvalitet, blir det vanskelig både å styrke og å vurdere folks helsekompetanse. Hvordan kan vi måle evnen til å vurdere informasjon når selve informasjonen er mangelfull?

Funnene viser et klart behov for bedre kvalitet. Både i innholdet, måten det formidles på og hvordan det kvalitetssikres. Dette er et felles ansvar. Myndigheter, fagfolk, organisasjoner og leverandører må bidra. Bare da kan vi styrke folks helsekompetanse og gi dem grunnlag for å ta informerte valg om egen helse.

Denne teksten ble først publisert av Dagens Medisin den 23. april 2026 under tittelen «Informerte valg på tomme løfter: når nettets helseråd svikter» og deretter på Kunnskap Kristiania.

Referanser:

• Helsekompetanse – kunnskap og tiltak - Helsedirektoratet

• Kasper J., Cokluk B., Molin M., Steckelberg A., Zacher S., Hjellset V.T. (2026) Mapping the quality of Norwegian health information –Does it facilitate informed choices? PLoS One 21(3): e0327148.

Les også:

Når en ansatt slutter, stemmer ikke alltid den letteste forklaringen

Norge har flest helse­arbeidere i Norden – hvorfor mangler vi folk?