Hver femte nordmann har denne lidelsen

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Klokka er ti på formiddagen. Synet flimrer. Lyset fra skjermen stikker i øynene, og en dunkende smerte brer seg på den ene siden av hodet. Kollegaen ved nabopulten merker ingenting. Men for den som sliter med migrene, kan dette være en helt vanlig hendelse på en hvilken som helst arbeidsdag. 

En av våre vanligste sykdommer 

Hodepine er ingen bagatell. Den nyeste analysen fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease viser at nesten 2,9 milliarder mennesker hadde en hodepinelidelse i 2023. Det er omtrent hver tredje person på jorden.

Migrene er den mest utbredte formen for hodepine og fører til kraftig funksjonsnedsettelse for mange. Kvinner er over dobbelt så utsatt som menn. Migrene er derfor både et folkehelseproblem og et kvinnehelseproblem. 

Også i Norge er tallene høye. Den norske PopHEAD-studien, med over 8000 deltakere, anslår at om lag 20 prosent av voksne sliter med migrene.  Migrene var vanligst blant personer med lav inntekt og lav utdanning.

Dette kan være et resultat av at man ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre utdanning og stå i full jobb. 

Borte fra jobb – eller syk på jobb 

En ny analyse fra samme studie viser at de med hyppig migrene hadde vært borte fra jobb eller skole i over en uke de siste tre månedene. Over halvparten mente at migrene hadde gjort dem mindre vellykket i karrieren og dermed hadde ført til lavere inntekt. 

Fraværet er likevel bare en del av bildet. Mange går på jobb selv om de har vondt. Dette kalles sykenærvær. En studie fra et stort IT-selskap i Japan fant at det økonomiske tapet for bedriften på grunn av sykenærvær var større enn tapet på grunn av fravær. Mange fortalte også om lite forståelse på arbeidsplassen og dårlig samvittighet overfor sjefen. 

«Det er jo bare hodepine» 

En samlestudie av ti kvalitative studier gir innsikt i hvordan det er å leve med migrene. Deltakerne forteller om problemer med konsentrasjon og hukommelse. For noen blir dette så krevende at de må bytte jobb, eller at de mister jobben de har.

Mange opplever å ikke bli tatt på alvor – verken av sjefen, kolleger eller venner. Det er altså ikke nok å være syk. Man må også kjempe for å bli trodd, og stadig måtte overbevise menneskene rundt seg om at man faktisk er syk. 

Dette kan skape en ond sirkel. Frykt for stigma gjør at mange ikke forteller arbeidsgiveren om sykdommen. Uten åpenhet er det vanskelig å få tilrettelegging. Da står man alene med plagene – usynlig for dem rundt seg. 

Små grep kan gi stor effekt 

En kartleggingsstudie av forskning på migrene og arbeid, samt erfaringene til personer med migrene peker på flere ting som kan gjøre arbeidsdagen lettere: 

• Dempet lys og mindre støy. Skarpt lys og støy kan utløse eller forverre anfall. 

• Fleksibel arbeidstid. Mulighet til å forskyve arbeidet til smertefrie perioder. 

• Rom for pauser. Et stille sted å trekke seg tilbake når et anfall kommer. 

• Rimelige krav. Høye krav og lite kontroll over egen arbeidsdag er en kjent belastning. 

• Støtte fra leder og kolleger. Forståelse gjør det lettere å være åpen. 

• Egne mestringsstrategier. Å forberede seg før anfall, ta hensyn til egne behov og dele erfaringer med andre. 

Mestring handler altså ikke bare om medisiner. Det handler om å kunne leve et mest mulig vanlig liv, også på jobb. 

Et felles ansvar 

Når hver femte voksen er rammet, er migrene ikke bare den enkeltes problem. Sykdommen berører arbeidsplasser, familier og samfunnet som helhet. Godt folkehelsearbeid handler derfor om mer enn behandling. Det handler om kunnskap, åpenhet og godt tilrettelagte arbeidsmiljøer. 

Arbeidsgivere kan lære mer om migrene og legge til rette. Kolleger kan vise forståelse. Pasientorganisasjoner som Hodepine Norge gjør en viktig jobb med informasjon og støtte. Og vi alle kan slutte å omtale migrene som «bare litt hodepine», når det er en nevrologisk sykdom som har store konsekvenser for enkeltmennesket og samfunnet. 

Kilder: 

1. GBD 2023 Headache Collaborators. (2025). Global, regional, and national burden of headache disorders, 1990–2023. The Lancet Neurology, 24(12), 1005–1015. https://doi.org/10.1016/S1474-4422(25)00402-8 

2. Argren, M. B. mfl. (2025). Prevalence of headache disorders in Norway: Results from the population-based PopHEAD study. The Journal of Headache and Pain, 26, 271. https://doi.org/10.1186/s10194-025-02216-8 

3. Engstrand, H. mfl. (2025). The burden of high-frequency episodic migraine and chronic migraine in the population-based PopHEAD study. Cephalalgia, 45(12). https://doi.org/10.1177/03331024251406103 

4. Shimizu, T. mfl. (2021). Disability, quality of life, productivity impairment and employer costs of migraine in the workplace. The Journal of Headache and Pain, 22, 29. https://doi.org/10.1186/s10194-021-01243-5 

5. Battista, S. mfl. (2023). Living with migraine: A meta-synthesis of qualitative studies. Frontiers in Psychology, 14, 1129926. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2023.1129926 

6. Begasse de Dhaem, O. mfl. (2021). Identification of work accommodations and interventions associated with work productivity in adults with migraine: A scoping review. Cephalalgia, 41(6), 760–773. https://doi.org/10.1177/0333102420977852 

Nytt fra forskersonen:

Endelig en god nyhet om miljøgifter

Har idretten blitt for dyr for barn og unge?