To studenter undersøker reagensrør under et naturfagseksperiment på et laboratorium.
PISA-resultatene viser behovet for mer enn fagkunnskap i naturfag. Elever må lære å undersøke, vurdere data og utvikle kritisk tenkning, ifølge innsenderen.

Hva innebærer det egentlig å være god i naturfag?

DEBATT: Når PISA-resultatene viser at norske elever gjør det svakere i naturfag, etterlyser politikere raskt mer kunnskap og øving i lese- og skriveferdigheter. Det er viktig, men elevene bør også lære hvordan kunnskap faktisk utvikles og utfordres.

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I møte med PISA-resultatene er det først og fremst viktig å være klar over deres rammeverk for naturfag. De vektlegger hovedsakelig tre sentrale kompetanser; 1. forklare fenomener, 2. planlegge undersøkelser og tolke data, og 3. undersøke, vurdere og bruke informasjon.

Til grunn for disse skal det ligge naturfaglig kunnskap, samt interesse og motivasjon for naturfaglige temaer.

Selv med god fagkunnskap i bunnen så handler det altså ikke bare om å være god til å gjengi riktige svar. Elevene skal også ha kompetansen til å undersøke spørsmål og vurdere fremgangsmåter og resultater. Dette bør videre ses på som et viktig bidrag til å styrke elevenes kritiske tenkning.

For å forstå om data faktisk støtter en påstand trenger elevene også forståelse av hvordan dataene ble til.

Jeg mener derfor debatten ikke bare skal handle om hvor mye fagkunnskap elevene skal ha. Det handler også om hvilke muligheter de får til å øve på og utvikle kompetansene nevnt ovenfor, og forstå hvordan fagkunnskap blir til.

Naturvitenskapelig tenkning som bidrag til kritisk tenkning

I en tidligere kronikk peker Mari Sjøberg på at grunnleggende leseferdigheter i seg selv ikke gjør elevene i stand til å vurdere naturvitenskapelig informasjon kritisk. Hun viser blant annet til en frigitt PISA-oppgave der elevene skulle vurdere om en påstand ble støttet av presentert datamateriale, som bare 17 prosent av elevene klarte. Hun argumenterer derfor med at elevene må øve på å finne, vurdere og bruke informasjon i naturfag.

Selv om dette er et viktig tilskudd i debatten, er ikke evnen til å vurdere informasjon som andre har produsert hele bildet. For å forstå om data faktisk støtter en påstand trenger elevene også forståelse av hvordan dataene ble til.

Hvordan ble undersøkelsen planlagt og gjennomført? Er faktorer som kan ha påvirket resultatene og tolkningen redegjort for? Og er egentlig målingene og resultatene pålitelige?

Kritisk tenkning handler ikke bare om å la elevene møte naturfaget gjennom lesing, men også gjennom naturvitenskapelig tenkning.

Den tveeggede utforskningen

Læreplanen legger allerede til rette for slik tenkning ved å inkludere naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter. Elevene oppfordres blant annet til å utforske og stille spørsmål, og samle inn data som kan bidra til naturfaglige forklaringer.

Hvordan naturvitenskapelig praksiser og tenkemåter forstås og utøves av lærere har vært min interesse de siste årene. I dette arbeidet har jeg møtt lærere som beskriver hvordan de lar elevene utforske fenomener, for eksempel hvordan en isbit smelter på ulike underflater som metall, tre og plast.

Når elevene oppdager at isbiten smelter raskest på metall, kan de lære om og forstå metallets varmeledende egenskaper. Selv om undersøkelsen kan bidra til å gjøre et abstrakt fenomen synlig og forståelig, betyr det derimot ikke at elevene har lært hvordan naturvitenskapelig kunnskap blir til.

En annen lærer jeg har intervjuet beskrev en utforskning som handlet om hvor mye gummigranulat som spres fra en kunstgressbane. Selv om målet var å utforske spredningen og muligvis reflektere over miljøpåvirkningene, åpnet også dette opp for mer naturvitenskapelig tenkning.

Hvordan skulle elevene samle inn gummigranulatet? Kunne ytre faktorer som vær og årstider påvirke resultatene? Hvor mange målinger trengte de? Og hvordan skulle de håndtere ulike målinger mellom gruppene? I tillegg kunne det reflekteres over om resultatene vil gjelde for alle kunstgressbaner.

Elevene blir kritiske tenkere

Det er nettopp gjennom slike spørsmål elevene kan lære at naturvitenskapelig kunnskap ikke oppstår bare fordi noen har utforsket noe. Det å kunne formulere gode spørsmål og planlegge undersøkelsen er vel så viktig.

Om en samtidig drar inn hvordan metodene og tolkningene kan påvirke resultatet lærer vi samtidig elevene å være kritiske tenkere.

Utforskningen blir med andre ord løftet fra å være en måte å lære kunnskap på til å bli en måte å tilegne seg kompetanse på. Kanskje får elevene også en større interesse og motivasjon for naturfag på veien?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS