Farmasøytisk industri prioriterer kreftforskning – og behandling som kan patenteres og er økonomisk lønnsom. Derfor burde Kreftforeningen støtte forskning på områder som faller utenfor denne industriens prioriteringer, ifølge innsenderne.(Illustrasjon: Shutterstock / NTB)
«Dette er kanskje den mest banebrytende erkjennelsen innen moderne kreftbehandling»
DEBATT: Naturstoffer som virker mot kreft, favoriserer vekst av tarmmikrober som øker kroppens evne til å holde kreftsvulster i sjakk. Men Kreftforeningen er mest opptatt av kreftbehandling ved hjelp av kirurgi, stråleterapi og cellegifter.
Iver Mysterud, dr.philos. i biologi og fagredaktør i Helsemagasinet VOF Jan Raa, professor emeritus i mikrobiologi Julia Schreiner Benito, journalist i Helsemagasinet VOF Dag Viljen Poleszynski, dr. philos. i sosiologi og ansvarlig redaktør i HelsemagasinetVOF
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Kreftbehandling
har fått stor oppmerksomhet i mediene etter at treningsfysiolog Anders
Haakenstad i podkasten Wolfgang
Wee Uncut hevdet at cellegiftbehandling ikke forlenger levetiden for
kreftpasienter og Fedon Lindberg (spesialist i indremedisin) kom med sin nye
bok Kampen
mot kreft.
Kreftforeningen
har kritisert dem begge, men har ikke påvist feil i noe av det de to sier
og skriver om kreft og kreftbehandling.
Kreftforeningen er
mest opptatt av kreftbehandling ved hjelp av kirurgi, stråleterapi og
cellegifter. Men foreningen burde også interessere seg for at kostholdet kan påvirke
kreftutviklingen både positivt og negativt, og av at krefthemmende
antiparasittmidler og naturstoffer kan bremse og forhindre kreftutvikling.
Betydningen av cellegiftbehandling er overdrevet
Haakenstad påpeker
at det finnes få, om noen, randomiserte, kontrollerte studier som viser at kreftpasienter
som får cellegiftbehandling, lever lengre enn de som ikke får cellegift –
statistisk sett.
Omfattende vitenskapelig dokumentasjon viser at naturstoffer som har vært i bruk mot kreft i århundrer, hemmer kreftutvikling hos mennesker.
Kjernen i hans
kritikk er at pasienten ønsker effekt i form av forlenget levetid og bedre
livskvalitet, men dette er knapt studert. I stedet viser han hvordan statistikk
«sminkes», og Kreftforeningens Sigrid Bratlie innrømmet i debatten med
Haakenstad hos Wolfgang Wee at hun «ikke hadde hatt tid» til å lese de studiene
som Kreftforeningen mener motbeviser Haakenstads uttalelser.
Når hun blir svar
skyldig i podkasten, svarer hun i stedet at «vi leser forskningen ulikt.» Bratlie
viser ikke til hvilke data han «feiltolker», og Kreftforeningen prøver å
diskreditere Haakenstad uten å benytte anledningen til en åpen gjennomgang av
det vitenskapelige grunnlaget for dagens kreftbehandling.
Cellegiftbehandling gir ikke økt overlevelse på
gruppenivå
Annonse
Det finnes
eksempler på at kreftpasienter er blitt reddet av cellegiftbehandling. Det har også
Haakenstad understreket. Hans poeng er at cellegiftbehandling ikke gir økt
overlevelse – statistisk sett – på gruppen av kreftpasienter sett under ett.
Det publiseres årlig
tusenvis av nye forskningsartikler om kreftbehandling. Mange av oppdagelsene
innen for eksempel immunterapi gir berettiget håp for mange kreftpasienter i en
fortvilet situasjon.
Denne forskningen gir
imidlertid liten trøst for kreftpasienter som ikke lenger tror at etablert
kreftbehandling vil redde dem. De er mest opptatt av å holde kreften i sjakk og
leter derfor etter andre behandlinger som kanskje kan forlenge gjenværende
levetid uten redusert livskvalitet.
Fokus på sukker
Omfattende
forskning viser at sukker stimulerer veksten av kreftsvulster.
Kreftpasienter bør derfor unngå mat som er rik på sukker/karbohydrat, også etter
endt kreftbehandling. Hvorfor informerer ikke Kreftforeningen om dette tydelig,
og hvorfor sørger ikke sykehusene for å servere mat som ikke forverrer
kreftutviklingen?
Dersom Kreftforeningen
er i tvil om at sukker påskynder kreftutvikling, burde den ta initiativ til et forsøk
med pasienter som er ferdige med konvensjonell kreftbehandling, for eksempel:
Halvparten spiser
mat i tråd med offisielle kostholdsanbefalinger (sukker-/karbohydratrik), den
andre halvparten spiser fettrik mat med lite sukker/karbohydrater (ketogen
kost). Overlevelsen etter fem år, en standard metode for å måle effekten av
kreftbehandling, vil kunne gi svar på hvilket kosthold kreftpasienter bør ha.
Annonse
Tarmmikrober
Naturstoffer som
virker mot kreft, favoriserer vekst av tarmmikrober som øker kroppens evne til
å holde kreftsvulster i sjakk. Dette er kanskje den mest banebrytende
erkjennelsen innen moderne kreftbehandling, fordi det er dokumentert at
mikrobesammensetningen i tarmen er helt avgjørende for effekten av immunterapi
og vaksiner mot kreft. Se her, her og her.
Kosthold,
antibiotika og cellegiftbehandling kan ødelegge det kreftbeskyttende
tarm-mikrobiomet og dermed forverre utsiktene for å overleve kreftbehandling.
Dette er informasjonsoppgaver som Kreftforeningen bør påta seg, men det
forutsetter innsikt i moderne vitenskap på kreftområdet.
Gjenbruksmedikamenter og naturstoffer
Kreftforeningen kunne
også vært pådriver for bruk av medikamenter med dokumentert effekt mot kreft, men
som er registrert for annen bruk. Det samme gjelder naturstoffer som har vært
brukt mot kreft i tradisjonell medisin, men som ikke kan patenteres. Slike stoffer
er for det meste langt mer skånsomme enn cellegifter.
I motsetning til cellegifter som ikke virker på kreften de sliter med, vil naturstoffene neppe skade dem og redusere livskvaliteten.
Men så lenge farmasøytisk
industri har en dominerende plass i kreftforskning og kreftbehandling, er det vanskelig
å få gjennomslag for slik bruk. Det er heller ikke realistisk å få
privatfinansiering på børsen til studier med stoffer som ikke kan patenteres.
Investorene går etter prosjekter som lover superprofitt.
Antiparasittmidlene
ivermektin, fenbendazol
og mebendazol (Vermox) angriper kreftceller på en annen
måte enn cellegifter. De dreper kreft-stamceller som cellegifter ikke dreper,
hemmer veksten av kreftceller som er blitt resistente mot cellegifter, motvirker
spredning av kreft og stimulerer programmert celledød.
Annonse
Noen av disse stoffene
virker ved å blokkere glukosetransportørene på kreftceller, og hemmer dermed energiomsetning
og deling av kreftceller. I tillegg stimulerer de programmert død av
kreftceller.
Omfattende
vitenskapelig dokumentasjon viser at naturstoffer som har vært i bruk mot
kreft i århundrer, hemmer kreftutvikling hos mennesker. Slike stoffer kan ikke
patenteres og er derfor ikke av interesse for farmaindustrien.
Hvorfor kan ikke Kreftforeningen gi kreftpasienter kvalifisert veiledning om hvilke naturstoffer som er godt dokumentert å motvirke kreft, men som ikke er klassifisert som legemidler?
Kreftforeningen burde
ta initiativ til å «kvalitetssikre» den vitenskapelige dokumentasjonen og den omfattende
erfaringskunnskapen som finnes på området. Dessuten bør foreningen gi råd til
kreftpasienter om hvilke naturstoffer som kan tenkes være til gagn for dem.
Kreftpasienter
kan neppe ta skade av kvalifisert veiledning. De er uansett på leting i
jungelen av produkter som lover gull og grønne skoger.
Hvorfor kan ikke
Kreftforeningen gi kreftpasienter kvalifisert veiledning om hvilke naturstoffer
som er godt dokumentert å motvirke kreft, men som ikke er klassifisert som legemidler?
Kreftpasientene kan i verste fall erfare at naturstoffene ikke virker for dem. I motsetning til
cellegifter som ikke virker på kreften de sliter med, vil naturstoffene neppe
skade dem og redusere livskvaliteten.
Annonse
Vitamin C
Intravenøst
tilført vitamin C har i nærmere 80 år vært brukt alene og sammen med
cellegifter til kreftbehandling, i mange tilfeller med god effekt. Farmaindustrien
vil neppe bruke penger på å optimalisere den sannsynlige krefthemmende
virkningen av et billig vitamin. Er det en oppgave for Kreftforeningen å ta
initiativet til slike studier?
Anders Haakenstad
har dokumentert at cellegiftbehandling av kreftpasienter har lite å si for
langtidsoverlevelsen. Det burde ikke utløse motreaksjoner, men inspirere Kreftforeningen
til å bidra til annen kreftforskning og kreftbehandling enn den som er dominert
av legemiddelindustrien.
Dette innlegget er skrevet på vegne av Helsemagasinet VOF, som har
kreft som tema i sitt nyeste nummer (3/2025).
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?