Når man undersøker fisk utsatt for oljeforurensning, oppdager man at de samme tjærestoffene som finnes hos mennesker påvirket av tobakksrøyk, også finnes i fisken. Hyse er en av artene hvor det er observert oljeforurensning.

Røykere og fisken i Nordsjøen har noe til felles

POPULÆRVITENSKAP: De samme giftstoffene som røykere får i seg fra tobakk, finnes også i fisk utsatt for oljeforurensning.

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Både mennesker og fisk utsettes for skadelige tjærestoffer, såkalte polysykliske aromatiske hydrokarboner.

Mennesker kan få i seg tjærestoffer på mange ulike måter i løpet av livet. Stoffene kommer fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale, som ved bålbrenning, eksos og tobakksrøyk. Røykere er derfor spesielt utsatte. I tillegg er forurenset luft fra industri og trafikk viktige kilder. I Nordsjøen introduseres de hovedsakelig fra olje- og gassproduksjon.

Hvor blir de av?

Når tjærestoff introduseres til mennesker eller fisk, startes det umiddelbart prosesser for å gjøre dem mindre giftig. Det er vanskelig å måle hvor mye tjærestoffer man blir utsatt for ettersom de drastisk endrer utseende når de tas opp i kroppen. Det kan virke som om at de bare forsvinner, men i virkeligheten blir de forvandlet til nye typer stoffer. De ser ikke lenger ut eller oppfører seg på samme måte som tidligere.

Forbindelsene som i utgangspunktet kun består av karbon og hydrogen, blir forvandlet til mer komplekse stoff. Dette skjer ved at den kjemiske strukturen blir tilført oksygen, nitrogen eller svovel. Tjærestoffene blir mer vannløselige, slik at de lettere kan fjernes fra kroppen.

Detektivarbeid for å kartlegge hva som skjer inni fisken

Overvåkning av tjærestoffer fra aktiviteter relatert til oljeindustrien er avgjørende for å vurdere omfanget av forurensningen og mulige innvirkninger på økosystemet i havet. Derfor er det viktig å kartlegge hvordan tjærestoffene omdannes inni fisken.

Det er detektivarbeid ved bruk av kjemiske analyseteknikker. Som detektiver undersøker man biologiske prøver som har store mengder analytiske data, og forsøker å finne sammenhenger og mønstre i informasjonen. Hvordan forbindelsene ser ut, kan gi viktige ledetråder om deres giftighet.

Likheter mellom mennesker og fisk

De biologiske mekanismene som er innblandet i nedbrytningen av tjærestoffer hos mennesker og fisk har mange likheter. Det er derfor viktig med en tverrfaglig tilnærming for å oppnå en fullstendig innsikt i hvordan de kan påvirke forskjellige aspekter av verden rundt oss.

Når man undersøker fisk utsatt for oljeforurensning, oppdager man at de samme tjærestoffene som finnes hos mennesker påvirket av tobakksrøyk, også finnes i fisken. Kunnskapen fra studier om folkehelse kan derfor overføres til undersøkelser i fisk, og motsatt.

Oppdager nye forbindelser inni fisken

På Havforskningsinstituttet i Bergen har det blitt utført mange studier på konsekvenser av oljeforurensning i fisk. Olje er en ekstremt kompleks blanding som blant annet består av tjærestoffer. Ved å kun studere disse stoffene får man en forenklet analyse, sammenliknet med hele oljeblandingen.

Nylig har man fra slike forsøk oppdaget en ny type nedbrytningsrute som tidligere ikke har blitt sett hos fisk. 

Laboratorieforsøk hvor hyse ble utsatt for tjærestoffer viste at stoffene ble forvandlet til syrer i en omdannelsesprosess som man ikke var klar over tidligere. Det neste steget er å bekrefte om dette også skjer i fisk utenfor laboratoriet, som hos fisk utsatt for oljeforurensning.

Slike oppdagelser kan forbedre metodene våre for overvåking av tjærestoffer. Da kan man sikre god helse hos mennesker, men også hos fisken i Nordsjøen.

Referanse:

  • Nakken, Charlotte L., Sonnich Meier, Svein A. Mjøs, Lubertus Bijlsma, Steven J. Rowland, and Carey E. Donald. "Discovery of Polycyclic Aromatic Acid Metabolites in Fish Exposed to the Petroleum Compounds 1-Methylphenanthrene and 1,4-Dimethylphenanthrene." The Science of the total environment (2024): 170496. https://dx.doi.org/10.1016/j.scitotenv.2024.170496

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

 

Powered by Labrador CMS