Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hva om du bestilte villfanget Atlanterhavskveite på restaurant, og i stedet fikk servert den billige hvitfisken pangasius – ville det vært greit?

Feilmerking og svindel er en betydelig utfordring i sjømatnæringen. Studier viser at en stor andel av sjømatprodukter over hele verden er feilmerket. Det fører til at forbrukere betaler for en annen type fisk enn det de faktisk får. 

Ifølge en undersøkelse fra 2018, viste prøvene at hele 70 prosent av snapperne (en type fisk) i Storbritannia var feilmerket, og det anslås at dette også gjelder 36 prosent av sjømatprodukter globalt.

Sik feilmerking fører ikke bare til økonomiske tap for forbrukere og bedrifter. Det medfører også alvorlige konsekvenser for bærekraftig fiske. 

Overfiske og ulovlig fiske truer flere arter, og uten pålitelig sporing er det vanskelig å regulere markedet effektivt.

Løsningen ligger i blokkjedeteknologi og DNA-sporing

Ved å kombinere DNA-sporing og blokkjedeteknologi kan vi drastisk redusere svindel, forbedre bærekraften og sikre at forbrukere får den sjømaten de betaler for. Ved Behavior & Technology Lab på Kristiania, og i samarbeid med professor Bjørn Jæger ved Høyskolen i Molde, har vi funnet at:

• DNA-sporing gjør det mulig å identifisere fiskens art med høy presisjon, slik at feilmerking og svindel kan oppdages raskt.
• Blokkjedeteknologi sikrer at informasjonen om fisken lagres i et transparent og uforanderlig digitalt register, og kan spores fra fangst til forbruker.

Ved å kombinere blokkjedeteknologiens sikkerhet med DNA-verifiseringens presisjon, kan vi skape en mer pålitelig og bærekraftig forsyningskjede for sjømat.

Fisk med «personnummer»

Den nye teknologien fungerer slik at hver fisk får en unik digital identitet basert på DNA-testresultater – et slags personnummer som inneholder informasjon om den. Denne informasjonen lagres i en såkalt blokkjede (se tekstboks). 

Når fisken beveger seg gjennom forsyningskjeden – fra fiskebåt til grossist, til supermarked og til slutt forbruker – vil alle transaksjoner registreres. Dette sikrer at ingen kan manipulere dataene, og at forbrukere alltid kan sjekke opprinnelsen til sjømaten de kjøper.

Studien vår viser også at implementeringen av dette systemet kan øke forbrukernes tillit til sjømatmarkedet og dermed også skape økonomiske fordeler for bedrifter som satser på sporbarhet.

Krever store investeringer

Selv om teknologien har store fordeler, er det fortsatt utfordringer knyttet til kostnader og teknisk kompetanse. Innføringen av blockchain i sjømatnæringen vil kreve investeringer i infrastruktur og opplæring av aktører i forsyningskjeden. Derfor er det er viktig at vi jobber videre med å gjøre teknologien mer tilgjengelig og kostnadseffektiv for alle parter. 

Langsiktig forskning er nødvendig for å vurdere de bærekraftige effektene av å ta i bruk denne løsningen. Det gjenstår å se hvordan næringen vil tilpasse seg den digitale fremtiden.

Referanse:

Aktuelt på forskersonen:

Trump baner vei for en bærekraftig fremtid

Roboter er framtiden på havet

• Xue-Lønmo, K. (2024). The blockchain-based DNA tracing seafood supply chain: A longitudinal case study (Working Paper No. 2024:6). Høgskolen i Molde.