Studier viser at en stor andel av sjømatprodukter over hele verden er feilmerket. Det fører til at forbrukere betaler for en annen type fisk enn det de faktisk får, skriver kronikkforfatteren.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Vi vet ikke alltid hva slags fisk vi spiser
KRONIKK: Forbrukere betaler ofte for en annen type fisk enn de faktisk får. Blokkjedeteknologi og DNA-sporing kan bekjempe svindel i sjømatindustrien.
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Hva om du bestilte villfanget Atlanterhavskveite på
restaurant, og i stedet fikk servert den billige hvitfisken pangasius – ville
det vært greit?
Feilmerking og svindel er en betydelig utfordring i sjømatnæringen. Studier viser at en stor andel av
sjømatprodukter over hele verden er feilmerket. Det fører til at forbrukere betaler for
en annen type fisk enn det de faktisk får.
Ifølge en undersøkelse fra 2018, viste prøvene at hele 70 prosent av snapperne (en type
fisk) i Storbritannia var feilmerket, og det anslås at dette også gjelder 36 prosent
av sjømatprodukter globalt.
Den nye teknologien fungerer slik at hver fisk får en unik digital identitet basert på DNA-testresultater
Sik feilmerking fører ikke bare til økonomiske tap for
forbrukere og bedrifter. Det medfører også alvorlige konsekvenser for bærekraftig
fiske.
Overfiske og ulovlig fiske truer flere arter, og uten pålitelig sporing
er det vanskelig å regulere markedet effektivt.
Løsningen ligger i blokkjedeteknologi og DNA-sporing
Ved å kombinere DNA-sporing og
blokkjedeteknologi kan vi drastisk redusere svindel, forbedre bærekraften
og sikre at forbrukere får den sjømaten de betaler for. Ved Behavior & Technology Lab på Kristiania,
og i samarbeid med professor Bjørn Jæger ved Høyskolen i Molde, har vi funnet
at:
DNA-sporing gjør det mulig å identifisere fiskens art med høy presisjon, slik at feilmerking og svindel kan oppdages raskt.
Blokkjedeteknologi sikrer at informasjonen om fisken lagres i et transparent og uforanderlig digitalt register, og kan spores fra fangst til forbruker.
Annonse
Ved å kombinere blokkjedeteknologiens sikkerhet med
DNA-verifiseringens presisjon, kan vi skape en mer pålitelig og bærekraftig forsyningskjede for sjømat.
Fisk med «personnummer»
Den nye teknologien fungerer slik at hver fisk får en unik
digital identitet basert på DNA-testresultater – et slags personnummer som
inneholder informasjon om den. Denne informasjonen lagres i en såkalt blokkjede
(se tekstboks).
Hva er blokkjeder?
Blokkjede / blockchain er en teknologi som gjør det mulig å registrere og dele informasjon på en kjedelignende måte ved å involvere et nettverk der oppdatert informasjon er tilgjengelig for alle deltakere samtidig.
Det kalles «blokk» fordi systemet skapes ved at digitale «blokker» inneholder et sett transaksjoner, tidsstempel og en såkalt hash som sikrer at blokken ikke kan endres uten at det blir oppdaget.
Neste blokk inneholder lenke til den foregående og dennes «hash» (en matematisk funksjon).
Hver blokk kopieres samtidig til alle delene i et nett, og slik er man sikret mot endringer.
Resultatet er at informasjonen registreres og deles permanent og ikke kan endres.
Blokkjedeteknologi sikrer både transparens, pålitelighet og at informasjon kan spores, og regnes derfor som en svært sikker teknologi for overføringer.
Når fisken beveger seg gjennom forsyningskjeden – fra fiskebåt
til grossist, til supermarked og til slutt forbruker – vil alle transaksjoner
registreres. Dette sikrer at ingen kan manipulere dataene, og at
forbrukere alltid kan sjekke opprinnelsen til sjømaten de kjøper.
Studien
vår viser også at implementeringen av dette systemet kan øke forbrukernes
tillit til sjømatmarkedet og dermed også skape økonomiske fordeler for
bedrifter som satser på sporbarhet.
Krever store investeringer
Selv om teknologien har store fordeler, er det fortsatt utfordringer
knyttet til kostnader og teknisk kompetanse. Innføringen av blockchain i
sjømatnæringen vil kreve investeringer i infrastruktur og opplæring av aktører
i forsyningskjeden. Derfor er det er viktig at vi jobber videre med å gjøre
teknologien mer tilgjengelig og kostnadseffektiv for alle parter.
Langsiktig
forskning er nødvendig for å vurdere de bærekraftige effektene av å ta i bruk
denne løsningen. Det gjenstår å se hvordan næringen vil tilpasse seg den
digitale fremtiden.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
Xue-Lønmo, K. (2024). The blockchain-based
DNA tracing seafood supply chain: A longitudinal case study (Working Paper
No. 2024:6). Høgskolen i Molde.