Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap.

I en kronikk på forskersonen slår forfatterne et slag for kognitiv adferdsterapi mot long covid og hevder at «flere solide studier viser at kognitiv atferdsterapi kan redusere symptomene betydelig, selv om vi ikke har full oversikt over de biologiske mekanismene». 

Vi skulle ønske at det var så enkelt som at mental trening kan gjøre pasientene betydelig friskere, men long covid er ikke en psykosomatisk sykdom, og studiene forfatterne viser til, viser at metodene hverken er effektive eller trygge for pasientene.

Forventninger kan ikke forårsake long covid 

Å anvende teorien om prediktiv prosessering på long covid er rett og slett ulogisk. Prediktiv prosessering i denne sammenhengen betyr enkelt sagt at lærte forventninger om symptomer utløser symptomene. 

90 prosent av dem som er rammet ble syke etter et tilsynelatende mildt og kort sykdomsforløp. Dersom en mild virusinfeksjon forårsaket psykosomatisk sykdom, ville tusenvis av nordmenn oppleve alvorlige symptomer etter hver eneste influensasesong. Slik er det jo ikke. 

Da covid-19 kom til Norge kjente vi ikke til long covid, og ingen forventet noe annet enn at de skulle bli friske igjen.

Uriktige påstander om studier 

Forfatterne hevder at «solide studier viser at kognitiv atferdsterapi kan redusere symptomene betydelig», men de to studiene på long covid som forfatterne viser til, viser tvert imot at metodene ikke har noen vesentlig effekt. 

I studien fra Kysthospitalet (Nerli, T.F., et al. 2024) var det for liten forskjell i bedring mellom de av pasientene som mottok behandling og de som ikke fikk behandling til at metoden kan sies å ha effekt. 

På spørreskjemaet, som hadde en skala fra 0-100 poeng, der 100 er full score for fysisk funksjon, ble resultatet 80 for de som hadde mottatt kognitiv terapi og fullførte behandlingen, mens de som ikke fikk behandling, hadde en score på 71, altså en forskjell på 9.

Kravet for tilstrekkelig effekt var minst 10 poengs forskjell mellom de pasientene som fikk kognitiv adferdsterapi og kontrollgruppen, ifølge studieprotokollen.

Poenget med å sette et slikt krav er å veie opp for forskjeller som skyldes metodiske feilkilder eller positive svar på spørreskjemaene som ikke har med selve metoden å gjøre, såkalt placebo. En forskjell på 9 poeng er for liten til at vi kan vite om effekten skyldes metoden eller andre forhold. 

I studien fra Nederland var effekten enda mindre: 8,4 poeng. Da er det heller ikke grunnlag for å hevde at kognitiv adferdsterapi kan redusere symptomene betydelig.

Mange blir dårligere av metodene 

En annen urovekkende feilkilde i Kysthospitalstudien, er det store frafallet i gruppen som fikk behandling (29 av 154). De er ikke med i resultatmålingene. Flere av dem som droppet ut, har fortalt oss at metoden gjorde dem verre. Dette svekker tilliten til resultatet, og det er bekymringsverdig at studien innebar en risiko som pasientene ikke ble informert om på forhånd.

WHO holder oppe to røde flagg i rehabiliteringen av pasienter: ortostatisk intoleranse og anstrengelsesutløst sykdomsforverring (PEM). Long covid er en kompleks sykdom, og å ikke hensynta disse alvorlige sykdomsmekanismene kan medføre en betydelig forverring for en del av pasientene.

Britiske helsemyndigheter advarer mot metodene 

Psykologer og alternativbehandlere har i en årrekke forsøkt å promotere kognitiv atferdsterapi mot ME/CFS, men britiske helsemyndigheter har advart mot den alternative metoden Lightning Process og tilsvarende metoder for behandling av ME/CFS. 

Behandlingsmetodene som forfatterne av kronikken anbefaler mot long covid, er metoder bygget på de samme prinsippene som Lightning Process, og når vi vet at rundt 40-60 prosent av long covid-pasientene oppfyller kriteriene for ME/CFS, bør man derfor ikke tilby disse metodene til denne pasientgruppen.

Dette skriver NICE (National Institute for Care and Health Excellence) i sine retningslinjer:

Om kognitiv atferdsterapi: 

«The committee wanted to highlight that cognitive behavioural therapy (CBT) has sometimes been assumed to be a cure for ME/CFS. However, it should only be offered to support people who live with ME/CFS to manage their symptoms, improve their functioning and reduce the distress associated with having a chronic illness.» 

Om Lightning Process:

«1.12.27 Do not offer the Lightning Process, or therapies based on it, to people with ME/CFS.

For a short explanation of why the committee made this recommendation and how it might affect practice, see the rationale and impact section on the Lightning Process .

Full details of the evidence and the committee's discussion are in evidence review G: non-pharmacological management of ME/CFS and evidence review H: appendices for the management of ME/CFS.»

Vi kan ikke gi alle en behandling bare noen få har nytte av

Vi avviser ikke at kognitiv atferdsterapi kan være nyttig for pasienter som har symptomangst og er mer inaktive enn nødvendig. Men det store flertallet av pasientene har somatiske plager, og for dem fører en psykologisering til feilbehandling. 

Som i alle funksjonsnedsettende sykdommer kan imidlertid alle pasientene ha nytte av metoder som reduserer stress og hjelper til med å håndtere sykdomsbelastningen. Men metodene som tilbys, må bygge på forskningsbasert kunnskap og være integrert i en individuell behandling. 

Psykologisering av Long Covid er et blindspor 

I kronikken går forfatterne ut med påstander om kognitive metoder som vi ikke finner grunnlag for i studiene de refererer til. Det gjør oss bekymret, for det kan føre til at helsetjenestene tar i bruk metoder som i beste fall er ineffektive, i verste fall gjør skade. 

Fram til Covid-19 var det forsket lite på virusutløst langvarig sykdom, og det vil ta tid før vi får sikre tester og effektiv behandling. I mellomtiden kan god støtte, symptomrettet behandling, rehabilitering innenfor pasientenes tålegrense og tilrettelegging for arbeidsdeltagelse være gode tiltak. 

Opp gjennom årene har uavklarte sykdommer blitt psykologisert. Det har ført til strid i fagmiljøene samt fordommer og feil behandling. Ikke la oss gå i den fella igjen.

Aktuelt fra forskersonen:

Noen gener kan «hoppe», men hva betyr det?

Vi må skille mellom at noe gjør vondt og at man er syk