Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jeg takker Johannes Due Enstad for tilsvaret til min kronikk på forskersonen.no. Mitt anliggende er at kampen mot antisemittiske fordommer må føres med de samme krav til vitenskapelighet og nøyaktighet som kampen mot andre rasistiske fordommer. 

les også:

Antisemittisme er vanskelig å måle

Det er her IHRA-arbeidsdefinisjonen av antisemittisme, og bruken av den for å definere begrepet for statistiske formål, fremstår som særlig problematisk. For det denne definisjonens ledsagende eksempler dessverre bidrar til, er å redefinere antisemittisme til et spørsmål om fordommer mot jøder til et spørsmål om fordommer mot Israel. 

Den omfattende faglige kritikken mot definisjonens ledsagende eksempler og sammenblandingen av antisemittisme og Israelkritikk den har medført, har ikke minst kommet fra ledende antisemittismeforskere selv. 

Problemet med EUs FRA-rapporter

Enstad anfører at jeg skal ha ment at det er «metodologisk galt» at EUs Fundamental Rights Agency (FRA) sin statistikk på antisemittisme er basert på selvrapportering. Jeg har selv brukt selvrapporterte erfaringer med rasisme som metode i datainnsamling, så det ville da også være merkelig om jeg skulle mene det. 

Mitt hovedproblem med denne statistikken er som opplyst i kronikken at «det overlates i stor grad til respondentene selv å definere hva som skal forstås med antisemittisme.» 

Hvis vi ser nærmere på hva de 16 500 respondentene fra 12 ulike EU-land som er inkludert i FRAs undersøkelse fra 2018 vurderer som «antisemittisk», finner vi blant annet følgende: 

(a) «å kritisere Israel» (FRA 2018, side 29) (38 prosent), å (b) erklære at «israelere oppfører seg «som nazister» overfor palestinerne» (51 prosent) (FRA 2018, side 26), og (c) å «støtte boikott av Israel eller israelere» (82 prosent) (FRA 2018, side 29). 

Det faller Enstad tungt for brystet at jeg har nevnt hans studie av europeiske jøders erfaringer (2025) som et eksempel på bruk av «IHRA-definisjonens ledsagende eksempler for statistiske formål.» Min omtale her kunne saktens ha vært mer presis, siden Enstads bruk er indirekte. Men Enstads datasett skriver seg vitterlig fra EU FRA-undersøkelsen fra 2018, og FRA bruker blant annet noen av IHRAs ledsagende eksempler på antisemittisme i den aktuelle undersøkelsen. 

Målet på antisemittisk trakassering i Enstads studie er om «noen har sagt noe krenkende eller truende til deg ansikt til ansikt fordi du er jøde de siste fem årene», og den forekomsten som kreves er flere enn én. 

Selv om vi må kunne legge til grunn at det i all hovedsak er ansikt-til-ansikt kommentarer knyttet til egen identitet respondentene har funnet krenkende, så kan det altså ikke utelukkes, gitt hva FRAs respondenter selv forstår med antisemittisme, at det også finnes tilfeller av kritikk av Israel som respondentene her kvalifiserer som krenkende.

Betydningen av kontekst

Enstad mener jeg «sår tvil om høy antisemittisme i den arabiske verden.» Jeg kan vanskelig se at det å påpeke betydningen av kontekst i vurderingen av hvorvidt bestemte utsagn er å forstå som antisemittiske eller ikke er å «så tvil» om eksistensen av antisemittisme, gitt at blant annet IHRA faktisk understreker betydningen av dette. 

Mitt eksempel var da også den særegne palestinske – og altså ikke den generelle arabiske - konteksten, hvor en del av Anti-Defamation League (ADL) sine spørsmålsformuleringer fremstår som nokså dårlig egnet til å måle forekomst av antisemittisme. ADLs indeks inneholder totalt elleve spørsmål - jeg trakk frem de som er mest kontekstuelt problematiske.

Kampen mot antisemittisme

Undertegnede og Enstad er enige om at antisemittisme er et betydelig og økende samfunnsproblem, også i Norge. Jeg skrev da også at antisemittisme «må tas på sterkeste alvor.» Det er ikke å «bagatellisere» omfanget av problemet. 

Vi synes imidlertid å være nokså uenige i synet på forskningens midler i kampen mot antisemittisme. Selv har jeg liten tro på at IHRA-avledete endringer av begrepsdefinisjoner og statistiske måleparametere er veien å gå fremover.

Aktuelt fra forskersonen:

Innvandrere blir fortsatt diskriminert og ekskludert på jobb

Noen gener kan «hoppe», men hva betyr det?