Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Bevere bygger sine hytter i overgangen mellom vann og land for å beskytte seg mot rovdyr, vinterkulde og mennesker. Samtidig er det et mangfold av andre dyr som benytter seg av disse hyttene. To bachelorstudenter overvåket beverhytter med viltkamera og fant et stort mangfold av både fugler og pattedyr. I en ny forskningsartikkel viser vi  hvilke arter som har gjort beverhytta til sitt andre hjem.

Beveren – en økosystemingeniør

Beveren er kjent for å være en slags ingeniør innen økosystemer, fordi den former landskapet og skaper leveområder for andre arter. Beverne fungerer som små landskapsarkitekter ved å demme opp vann, grave ut kanaler og felle trær langs vannkanten. De kan gjøre små bekker om til store våtmarksområder samtidig som de forbedrer vannkvaliteten ved å filtrere ut næringsstoffer og karbon. 

les også:

Det er ikke bare beveren som bor i beverhyttene

Disse demningene holder vannet stabilt under både tørke og flom og sørger for mer stilleflytende vann som er rike leveområder for plankton, insekter, amfibier, krypdyr, fisk, fugler og pattedyr. At beverdemninger er positivt for artsmangfold er godt kjent, men det er gjort få undersøkelser om beverhytter også tiltrekker seg et liknende mangfold.

Langs rolige bekker, elver, tjern og vann bygger beveren sine hytter. Disse kan se ut som kvisthauger som flommen eller mennesker har etterlatt seg, men er avanserte konstruksjoner som beverne bruker som bolig året rundt. 

Inngangene til beverhytta er skjult for rovdyr under vannoverflaten, og beverne dykker rett inn i et stort rom som fungerer både som svømmebasseng for ungene og spiseplass for familien. Derfra kan beverne grave tuneller lenger inn i elvebredden der de plasserer soverommene på tørt land. 

Stokker, kvister og gjørme brukes som byggemateriale, og det er stadige oppusninger og påbygg ettersom familien utvider seg. Disse hyttene er veldig viktig skjulested for beverne på dagtid og gjennom den lange kalde vinteren, men forskere ønsket å finne ut om også andre dyr benytter seg av disse hyttene?

Artsmangfoldet avslørt med viltkamera

For å finne ut hvilke dyr som er på beverhyttene i løpet av dagen og natta satt to bachelorstudenter i det Norske Beverprosjektet viltkamera på 18 beverhytter i Midt-Telemark kommune. For å kunne svare på om det faktisk er flere dyr på beverhyttene enn andre steder langs elvebreddene, satte de også viltkamera på andre siden av elva. 

Kameraene sto ute en uke på høsten og en uke på våren, så forskerne kunne finne ut hvor mange arter som besøkte beverhyttene. Viltkamera reagerer på bevegelser, og både fugler og pattedyr fanges opp selv om de kun beveger seg på beverhyttene på nattestid.

Til sammen observerte forskerne 643 individer og 40 ulike arter av fuger og pattedyr på beverhyttene. Dette var nesten tre ganger så mange individer enn det som ble observert på andre siden av elva. Antall arter var ganske likt begge plasser, men sammensetningen var ulik og det var tydelige sesongforskjeller. 

På beverhyttene var det svært mange små pattedyr, mens det var litt flere fugler på motsatt side av elva. På våren var det stor artsdiversitet overalt langs elvene, mens på høsten var det langt mer aktivitet på beverhyttene.

Forskerne identifisere også hvilke arter som brukte beverhyttene mest. De fant seks arter/slekter som det var betydelig flere av på beverhyttene. Dette inkluderte rovdyrene oter og amerikansk mink, smågnagerne storskogmus/småskogmus og markmus, samt fugleartene rødstrupe og sivspurv. 

Dyrene var mest aktive på beverhyttene på kvelden og natten samtidig som beverne var mest aktive. Viltkameraene tok kun bilder og det var derfor vanskelig å konkludere med hva disse dyrene drev med på beverhyttene, men tidligere forskning kan gi noen indikasjoner.

Hva tiltrekker dyr til beverhyttene?

Et mangfold av ulike dyr tiltrekkes til beverhyttene, men hva er det som er så attraktivt der? Forskerne fant spesielt mye aktivitet på høsten og det er også tiden på året beverne er mest aktive. 

Før vinteren begynner beverne å reparere hytta og bygge opp et matlager med kvister og greiner i vannet utenfor inngangen til hytta. På sensommeren henter beverne korn som hvete og havre fra åkrene som kan være verdifulle ressurser for smågnagere og fugler. I andre studier har man funnet at smågnagere rett og slett flytter inn i hytta og har glede av den varmen som beverne gir fra seg i løpet av vinteren. 

Selv om det blir under -20 celsius utenfor beverhytta, kan temperaturen på innsiden holde seg stabilt på 0 grader. Ofte kan man se en dampsky komme opp gjennom luftekanalen fra de aktive hyttene om vinteren.

Andre dyr som insekter og fisker tiltrekkes også av beverhyttene, som kan være en viktig matkilde for både fugler og pattedyr. Både mink og oter kan drepe beverunger, men det er sjeldent observert. Kanskje bruker de beverhytta som utgangspunkt for å jakte småfisk som gjemmer seg mellom stokkene som stikker ut i vannet? 

Neste del av dette forskningsprosjektet skal undersøke nettopp adferden til de besøkende på beverhytta. Likevel er det liten tvil om at det er et yrende dyreliv rundt hyttene som illustrerer beverens rolle som økosystemingeniør.

Kilde:

• Rosell, F., Lodberg-Holm, H. K., Meijer, F., & Midbøe, M. (2025). A home for the many? Beaver lodges as hotspots for bird and mammal diversity. Science of The Total Environment, 990, 179898.

Aktuelt fra forskersonen:

Noen gener kan «hoppe», men hva betyr det?

Økning av lurv langs norskekysten er en trussel mot økosystemene