Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Inntil halvparten av unge med bakgrunn som flyktninger sliter med psykiske helseproblemer som angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD), viser internasjonal forskning. Det er langt flere sammenlignet med ungdommer med majoritetsbakgrunn. Få søker hjelp for sine problemer. Kan digitale psykiske helsetjenester være en del av løsningen?

Unge med bakgrunn som flyktninger er mer utsatt for psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer er negative tanker og følelser som vedvarer over tid og som påvirker dagliglivet. Ubehandlede psykiske helseproblemer kan føre til psykiske lidelser som krever mer omfattende oppfølging og behandling. 

Unge med bakgrunn som flyktninger er en sårbar gruppe, der mange sliter med angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse. De psykiske lidelsene er knyttet til tidligere opplevelser med krig og flukt, men også til tilpasning til det nye livet. 

Å komme til et nytt land kan være krevende og stressende. Disse ungdommene møter en ny kultur, et nytt språk og nye skrevne og uskrevne regler. Mange opplever sorg etter å ha mistet familie, venner og tidligere bosted. I tillegg kan økonomiske utfordringer, lite nettverk og diskriminering gjøre situasjonen vanskelig.

Få søker hjelp

Til tross for at mange unge med bakgrunn som flyktninger opplever psykiske helseproblemer er det få som søker hjelp. Redsel for å bli sett ned på av andre, lite kunnskap om psykisk helse, og liten tillit til og tidligere negative erfaringer med psykisk helsetjeneste er de vanligste årsakene til dette. 

Kan man stole på menneskene som prøver å hjelpe? Hvor kan man søke hjelp? Hva innebærer det å få hjelp? Dette er vanlige spørsmål ungdommene stiller seg. Psykisk helse er fortsatt tabu i mange kulturer. Mange kan mangle ord for å forklare hva som er vanskelig, og problemene skal helst løses innad i familien.

Kan løsninger finnes i digitale psykiske helsetjenester?

Unge med bakgrunn som flyktninger ser ut til å oftere søke informasjon på internett enn ved å møte opp fysisk i helsetjenesten. Digitale psykiske helsetjenester, som for eksempel chattetjenester og «spørsmål og svar», gjør at ungdommene ikke trenger å føle seg stigmatisert, da ingen trenger å vite at de søker hjelp. 

Det ser også ut til at bruk av digitale tjenester kan føre til at ungdommene i fortsettelsen lettere søker hjelp hos helsepersonell på for eksempel helsestasjoner eller andre tjenester som tilbyr hjelp for psykiske helseproblemer. 

Det finnes likevel noen hinder for bruk av digitale psykiske helsetjenester. Noen ungdommer med bakgrunn som flyktninger har ikke god nok kunnskap om psykisk helse, og vet derfor ikke hva de skal søke etter. Andre kan være bekymret for at noen skal vite hvem de er og fortelle det videre. De kan også føle seg usikre på om de kan stole på rådene de får eller finner på internett.

Vi trenger mer forskning på ungdommer med minoritetsbakgrunn i Norge

Vi vet ikke nok om hvor mange unge med bakgrunn som flyktninger som har psykiske helseproblemer i Norge. Vi vet også for lite om hvordan ungdom generelt bruker internett for å tilegne seg informasjon om psykisk helse, og hvordan tjenestene bør utformes for å være mest mulig treffsikre og brukervennlige. 

Det er enighet om at unge har bruk for gode og tilpassede digitale psykiske helsetjenester, men vi trenger kunnskap om ungdommers erfaringer og synspunkter for å vite hvordan vi kan oppnå dette i praksis.

Dette ønsker vi å finne mer ut av i et forskningsprosjekt om digitale psykiske helsetjenester for unge med minoritetsbakgrunn som ledes av SHARE- Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, ved Universitetet i Stavanger. Unge med bakgrunn som flyktninger og andre unge med minoritetsbakgrunn, representanter for primær- og spesialisthelsetjenesten, organisasjoner for tjenesteutvikling og -støtte, Helsedirektoratet og forskere deltar i prosjektet. 

Et mål er å kartlegge bruken av digitale psykiske helsetjenester blant ulike grupper unge med minoritetsbakgrunn, og forbedre tjenestene som i dag formidles gjennom den offentlige informasjonskanalen Ung.no. Ung.no driftes av Barne-, ungdom- og familiedirektoratet. 

Et overordnet mål er at dette kartleggings- og utviklingsarbeidet skal bidra til likestilte psykiske helsetjenester blant annet for ungdom med bakgrunn som flyktninger i Norge.

Kilder:

• Blackmore, R., Boyle, J. A., Fazel, M., Ranasinha, S., Gray, K. M., Fitzgerald, G., Misso, M., & Gibson-Helm, M. (2020). The prevalence of mental illness in refugees and asylum seekers: A systematic review and meta-analysis. PLoS Medicine, 17(9), e1003337. https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1003337
• Folkehelseinstituttet. (2023, februar 10). Psykiske plager og lidelser hos barn og unge. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/
• Kien, C., Sommer, I., Faustmann, A., Gibson, L., Schneider, M., Krczal, E., Jank, R., Klerings, I., Szelag, M., Kerschner, B., Brattström, P., & Gartlehner, G. (2019). Prevalence of mental disorders in young refugees and asylum seekers in European Countries: A systematic review. European Child & Adolescent Psychiatry, 28(10), 1295–1310. https://doi.org/10.1007/s00787-018-1215-z
• Pretorius, C., Chambers, D., & Coyle, D. (2019). Young People’s Online Help-Seeking and Mental Health Difficulties: Systematic Narrative Review. Journal of Medical Internet Research, 21(11), e13873. https://doi.org/10.2196/13873
• Radez, J., Reardon, T., Creswell, C., Lawrence, P. J., Evdoka-Burton, G., & Waite, P. (2021). Why do children and adolescents (not) seek and access professional help for their mental health problems? A systematic review of quantitative and qualitative studies. European Child & Adolescent Psychiatry, 30(2), 183–211. https://doi.org/10.1007/s00787-019-01469-4

LES OGSÅ

Kunstig intelligens utfordrer vitenskapen og demokratiet

Regjeringen gambler med havbunnen som innsats