Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Nytteverdien av forskning er stadig oppe til diskusjon. Debatten handler om hvorvidt forskning gir tilstrekkelig samfunnsnytte, og om ressursene brukes effektivt nok. Med samfunnsnytte menes gjerne direkte bidrag til økonomisk vekst, bedre helse, eller løsninger på konkrete utfordringer.

Noen hevder at en tredjedel av all forskning er unyttig, mens andre peker på at verdien av forskning ikke alltid kan måles umiddelbart.

Men kan ikke forskning være samfunnsnyttig i seg selv?

Hva skal forskning være?

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning ble lagt frem i 2023 og legger føringer for hvilken forskning som skal prioriteres og finansieres frem til 2032. I den fremheves det at «forskning og høyere utdanning er avgjørende for å løse samfunnsutfordringene vi står overfor».

Mens langtidsplanen legger vekt på at forskning skal løse konkrete samfunnsutfordringer, anerkjenner de nasjonale forskningsetiske komiteene at forskning også har en egenverdi i form av kunnskapsproduksjon, uavhengig av umiddelbar nytteverdi.

I en tredje vending - og i henhold til den internasjonale organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) - må visse kriterier være oppfylt for at en aktivitet skal anses som forskning. Dette innebærer at aktiviteten skal:

• frembringe noe nytt
• være kreativ
• ha usikkerhet knyttet til utfallet
• være systematisk
• kunne overføres og/eller reproduseres

Disse ulike definisjonene av forskning illustrerer en grunnleggende spenning: Skal forskning primært defineres ut fra sin rolle i samfunnsutviklingen, som langtidsplanen legger opp til, eller har den en egenverdi som kunnskapsproduksjon, slik komiteene for forskningsetikk fremhever?

OECD-kriteriene kan sies å representere en mellomposisjon, ved at de definerer forskning ut fra prosess og metode snarere enn ut fra formål eller nytteverdi.

Hva er samfunnsnytte?

Forskningssenteret OSIRIS ved Universitetet i Oslo studerer hvordan forskning skaper samfunnseffekter, og har gjennom ulike tilnærminger kartlagt hvordan forskning bidrar til å skape følgende fem effekter:

1. Forskningens publikasjoner og perspektiver utgjør et potensial som kan tas i bruk når det dukker opp behov og utfordringer som den kan løse.
2. Kumulativitet: enkeltprosjekter og -resultater har sjelden effekt alene. Samfunnseffekter er ofte et resultat av mange små hendelser og gjentatt samarbeid, sten på sten.
3. Bare av og til bidrar forskning direkte til å komme med løsninger på problemer, oftere gir den heller en bedre forståelse av hvorfor noe virker og hvordan det kan skaleres opp og spres.
4. Forskning gir ikke alltid forventede svar, men kan snarere skape helt nye og uplanlagte muligheter.
5. Forskning er en investering som ideelt sett skal gi enda mer tilbake enn de ressursene som den krever.

Små prosjekters store betydning

Mange kritiserer de «små» forskningsprosjektene, som for eksempel kan omfatte et fagområde, en sykehusavdeling, en kommune og/eller få deltagere. Dette til forskjell fra større multisenterstudier eller internasjonale forskningsprosjekter. Men små prosjekter vil også kunne innfri OECD-kriteriene for forskningsaktivitet.

Små prosjekter kan erfaringsmessig bygge nettverk og samarbeid, som igjen gir grunnlag for større prosjekter. For eksempel har jeg selv startet flere mindre prosjekter i samarbeid med 1-2 kommuner, som senere ble utvidet til et doktorgradsprosjekt som involverte alle kommunene i Østfold fylke, samt sykehuset.

Slike prosjekter gir kunnskap av interesse for den/de avdelingene som deltar, og kan ha stor nytteverdi inn i undervisning ved å gjøre denne kunnskapsbasert.

Forskning i utdanning

Forskning er integrert i læringsutbytter allerede fra bachelornivå, hvor det forventes at kandidater «kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer».

På mastergradsnivå skal kandidaten kunne «gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer».

På disse nivåene er kandidatene avhengig av veiledere som har kompetansen som kreves i alle deler av forskningsprosessen - en kompetanse som gradvis bygges gjennom utdanning og ulike prosjekter. Veien til å etablere seg som nasjonalt og internasjonalt anerkjent forsker starter som oftest i det små.

Forskningens rolle i utviklingsarbeid

Utviklingsarbeid dreier seg om å forbedre eller implementere løsninger i praksis, men gjennomføres ikke alltid systematisk med vitenskapelige metoder. Utviklingsarbeid formidles ofte verken populærvitenskapelig eller vitenskapelig med fagmiljøer utenfor egen organisasjon, hvilket medfører at resultater ikke nødvendigvis spres.

En forskningsbasert tilnærming også i utviklingsarbeid vil kunne bidra til kumulativitet, økt forståelse for tematikker, synlighet som skaper grunnlag for nettverksbygging og mye mer.

Forskning for fremtiden

Forskning spiller en avgjørende rolle i utdanning ved å tilby forskningsbasert undervisning som gir studentene tilgang til den nyeste kunnskapen. Samtidig fungerer forskning som en kilde til kompetansebygging for både studenter og undervisere.

Ikke alle forskningsprosjekt fører til de store samfunnsendringene eller nyvinningene - men det skal de vel heller ikke?

Aktuelt fra forskersonen:

Sykefraværstallene øker, men de forteller ikke hele sannheten

Provoserende husmødre på NRK