Svarer journalistikk-student: Kronikken min bygget på erfaringer fra et internasjonalt samfunnsfag (SIF) på andreåret i journalistikkutdanningen, og ikke emnet BJU400 Politisk Journalistikk på tredjeåret, skriver høyskolelektor Jon Martin Larsen.

Svar til Tone Bull:
Hvordan kan vi gjøre undervisningen i journalistikk bedre?

DEBATT: Min kronikk var var basert på refleksjonsnotater fra studentene over flere år, og ment som et bidrag til en faglig samtale om hvordan vi videreutvikler undervisning og journalistisk praksis.

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Offentlig diskusjon om undervisning er viktig, og jeg ønsker derfor å presisere hva min tidligere kronikk om undervisning i krig og konflikt tok utgangspunkt i, i forlengelsen av et svarinnlegg.

Kronikken min bygget på erfaringer fra et internasjonalt samfunnsfag (SIF) på andreåret i journalistikkutdanningen, og ikke emnet BJU400 Politisk Journalistikk på tredjeåret som også blir trukket frem i svarinnlegget. 

I SIF handler det om at journalistiske metoder og etikk inngår i en bredere analyse av krig, konflikt, kriser og internasjonale relasjoner. Jeg skriver basert på min innsikt i og helhetsvurdering av studentenes refleksjonsnotater fra eksamen over flere år, og etter undervisning og veiledning knyttet til selve eksamensoppgaven, der studentene intervjuer mennesker berørt av krig og konflikt.

Faglig utvikling, ikke vurdering av studentene

Utgangspunktet for kronikken var hvilke utfordringer som blir synlig i undervisningen når studenter arbeider med slike temaer over tid, og tanker om hvordan undervisningen om krig og konflikt bør utvikle seg i tiden fremover, ikke bare i journalistikk, men også i andre emner som bør diskutere krig og konflikt. 

Mange studenter bringer med seg verdifulle erfaringer inn i undervisningen. Det er en styrke, og det er klart at dette er verdifullt for meg inn i undervisningen.

Refleksjonsnotatene fra SIF-studentene viser ikke bare læring, men også hvilke faglige og etiske spørsmål som oppstår underveis, og hvilke utfordringer undervisningen må håndtere for å forberede studenter bedre på arbeid i krig og konflikt.

Formålet var derfor ikke å vurdere studenters generelle kompetanse som journalister, eller å undervurdere noens kanskje betydelige erfaringer med krig og konflikt, men å reflektere over hva undervisningen og de faktiske refleksjonsnotatene avdekker av behov for videre faglig utvikling. 

Studentene har verdifulle erfaringer

I emnet arbeider studentene med overgangen fra teoretisk kunnskap til praktisk og etisk refleksjon: hvordan møte mennesker i krise, forstå egen rolle og håndtere spenningen mellom personlig reaksjon og profesjonelt ansvar. Mange beskriver denne prosessen som krevende, men også som faglig utviklende.

Mange studenter bringer med seg verdifulle erfaringer inn i undervisningen. Det er en styrke, og det er klart at dette er verdifullt for meg inn i undervisningen. Jeg håper alltid at flest mulig deltar, og prøver så godt jeg kan å legge til rette for å se alle. 

Diskusjonen fremover

Arbeidet i emnet understreker også at journalistikk i møte med krig og sårbarhet stiller krav som må utforskes og diskuteres kontinuerlig i utdanningen, uansett egne erfaringer og bakgrunn. 

Internasjonal forskning på traumebevisst journalistikk peker også på refleksjon rundt egne reaksjoner som en del av profesjonell praksis, ikke som en motsetning til metode.

Kronikken var ment som et bidrag til en faglig samtale om hvordan vi videreutvikler undervisning og journalistisk praksis i møte med krig, konflikt og menneskelig sårbarhet. Jeg håper diskusjonen fremover kan handle om nettopp dette.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS