Når all ultraprosessert mat pekes ut som hovedproblem, havner belastningen fort hos dem som har minst å gå på, mens mekanismene som driver overforbruket i liten grad blir utfordret, skriver Ida Synnøve Grini (t.v) og Paula Varela-Tomasco.(Foto: Nofima)
Ikke all ultraprosessert mat er usunn
DEBATT: Etter noen oppslag om ultraprosessert mat ser plutselig både brød, yoghurt, leverpostei og middagsretter mistenkelige ut. Det kan være lett å tenke at nesten alt i handlekurven er «feil».
Paula Varela-Tomasco, seniorforsker, Nofima Ida Synnøve Grini, forsker, NofimaPaula Varela-Tomasco, seniorforsker, Nofima Ida Synnøve Grini, forsker,Nofima
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Det er gode nyheter at flere er opptatt av et sunt kosthold. Engasjementet
for hva som havner på tallerkenen, kan drive fram sunnere mat, bedre råd og
politikk. Samtidig er debatten om ultraprosessert mat blitt så svart–hvitt at
nesten alt industrielt laget ender i samme bås. Merkelappen «ultraprosessert»
alene er for grov.
Risikoen handler om bestemte typer produkter, bestemte
egenskaper ved maten og omgivelsene som gjør det lett å spise for mye.
Når alt plutselig virker mistenkelig
Kanskje har du kjent på det selv. Etter noen oppslag om
ultraprosessert mat ser plutselig både brød, yoghurt, leverpostei og
middagsretter mistenkelige ut. Det kan være lett å tenke at nesten alt i
handlekurven er «feil».
Vi lever i omgivelser der energitett, ultraprosessert mat er billig, synlig og tilgjengelig overalt.
Det er positivt for folkehelsen at interessen for mat og
helse er sterkere enn før. Det problematiske er at når mye hverdagsmat stemples
likt, blir det vanskelig å se hva som faktisk er viktigst å endre.
Hva sier forskningen?
Store befolkningsstudier viser at et kosthold med mye
ultraprosessert mat henger sammen med mer overvekt, andre livsstilssykdommer og
økt dødelighet. Men når forskere går dypere, ser de at ikke alle typer
produkter bidrar like mye til denne risikoen.
Bearbeidet kjøtt som pølser og bacon, drikker med mye
tilsatt sukker og enkelte fete ferdigprodukter peker seg tydelig ut som mest
uheldige. Andre produkter, som noen typer pålegg, sauser og desserter gir et
mer sammensatt bilde, og er først problematiske når de dominerer kostholdet og
fortrenger grønnsaker, frukt, fullkorn og andre råvarer.
Et aktuelt forskningstema er tilsetningsstoffene og deres
påvirkning. Tilsetningsstoffer spiller en viktig rolle i moderne matproduksjon,
for eksempel for å gi lengre holdbarhet, bedre smak og riktig konsistens. Myndighetene
vurderer hvert stoff for seg før det godkjennes, men slike vurderinger fanger
ikke alltid opp hvordan stoffene virker sammen eller hvordan de påvirker
kroppen over tid..
Forskningen peker også på matens tekstur. Mat som er myk og
lett å tygge spises ofte fort og i store mengder, og gir mindre metthetsfølelse
enn mer kompakte, fiber- og råvarebaserte måltider. Risikoen handler altså ikke bare om hvert enkelt stoff, men om hvordan
maten som helhet påvirker metthet, tarmflora og hormonbalanse – og hva dette
gjør med oss over tid.
Fedmefremmende matomgivelser
Et viktig poeng i debatten er at vi ikke spiser i et vakuum.
Vi lever i omgivelser der energitett, ultraprosessert mat er billig, synlig og
tilgjengelig overalt. Reklamen er på skjermen, produktene står ved kassen og
porsjonene er store.
Det blir for enkelt å forklare utviklingen i overvekt med
manglende viljestyrke. Valgene formes også av pris, markedsføring,
tilgjengelighet og tidsklemmen. Derfor holder det ikke å si «ta deg sammen og
lag mer fra bunnen av», uten samtidig å diskutere rammene som gjør enkelte valg
nesten uunngåelige.
Hva er realistisk?
For noen er det en selvfølge å lage det meste fra bunnen av.
For andre er det ikke det. Lav inntekt, skiftarbeid, lite plass, mangel på kjøkkenutstyr
eller aleneansvar for barn gjør at ferdigprodukter kan være det som får
hverdagen til å henge sammen. Når all ultraprosessert mat pekes ut som
hovedproblem, havner belastningen fort hos dem som har minst å gå på, mens mekanismene som driver overforbruket i liten grad blir utfordret.
Annonse
Et viktig folkehelsetiltak er sunne og lett tilgjengelige
ferdigprodukter. Her kan matindustrien utfordres ved å øke andelen grønnsaker
og redusere på mengden salt.
Det er sannsynligvis ikke en ny merkeordning vi trenger, men
at kostrådene tydeligere fremhever de gode rådene som allerede finnes om å
begrense ultraprosessert mat. I dag er denne informasjonen lite synlig for folk
flest. Samtidig bør vi benytte anledningen til å revurdere hvordan vi
prosesserer og utvikler mat, slik at prosessering kan brukes til å styrke
ernæringskvalitet, bærekraft og tilgjengelighet.
Noen råd på veien
Se først på produktene som betyr mest for helsen, særlig bearbeidet kjøtt, søte drikker og energitette snacks- og ferdigprodukter
La råvarer og minst mulig bearbeidet mat være grunnmuren i kostholdet, og bruk ferdigprodukter når du trenger det, for eksempel når tiden er knapp
Les næringsdeklarasjonen: Mengde sukker, salt, mettet fett og fiber forteller mer om helseeffekten enn om produktet er ultraprosessert eller ikke. Det som blir nevnt først er også det det som det er mest av i produktet. Står det at det ikke er tilsatt sukker, sjekk om det er tilsatt kunstig søtningsstoff.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?