Det er kanskje ikke så rart at unge mennesker får aldringsangst hvis damer på min alder ikke vil vise ansiktet sitt på fjernsyn, skriver professor Bodil H. Blix (bildet).(Foto: Torgrim Rath Olsen / Nordlys)
Nordmenn sliter med aldringsangst – dette er terapien de trenger
KRONIKK: De fleste ønsker å leve lenge, men ingen vil bli gamle. Det er et paradoks, siden alderdom er en godt dokumentert bivirkning av et langt liv.
Bodil H.BlixProfessor, UiT Norges arktiske universitet
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Unge er redde for aldring, melder NRK.
Og de unges angst næres av TikTok-filtre som viser hvor «skikkelig skrukka og
[…] helt jævlig» de vil se ut om noen år. Og mens de unge får angst av sine
fremtidige ansikter, traumatiseres visst folk som er litt eldre av sine
samtidige ansikter.
For noen år sidan skrev den svenske forfatteren,
historikeren og journalisten Åsa Linderborg på
NRK Ytring at hun vegret seg for å vise sitt 53 år gamle ansikt på fjernsyn
fordi hun skammet seg over «halsen, den satans jævla halsen [som] begynner å
endre form» og at «øyelokkene henger ned».
Mer nylig skrev sosialantropolog og
forfatter Gunn-Helen Øye et debattinnlegg
i Aftenposten om at hun «hater å bli kalt pensjonist». Dette til tross for
at hun selv valgte å gå ut av arbeidslivet for å gripe «muligheten til å gjøre
noe annet med stor iver og glede», blant annet å svømme «1200 meter i det nye
Tøyenbadet» mens hun «tenker over hva [hennes] nye bok skal handle om – til
honnørpris».
Alle vil leve lenge, men ingen vil være gamle
De fleste ønsker å leve lenge, men ingen vil bli gamle. Det
er et paradoks, siden alderdom er en godt dokumentert bivirkning av et langt
liv.
Jeg møtt mange gamle mennesker i forbindelse med egen forskning
om alderdom og helse- og omsorgstjenester. Mange vil ikke flytte til sykehjem
eller delta på dagsentertilbud fordi «der er det bare gamle folk».
Det er sannelig ikke lett å være alderdomsforsker når ingen vil være gamle.
Den
kanadiske alderdomsforskeren Stephen Katz har beskrevet
liknende opplevelser. Han prøvde en gang å gjennomføre et feltarbeid blant
såkalte snowbirds, det vil si, kanadiske pensjonister som tilbringer
vintermånedene i varmere områder som Florida, Arizona eller Texas.
Problemet
var bare at ingen av pensjonistene ville snakke med ham. Hver gang han prøvde å
få dem i tale, ba de han heller snakke med naboen, for «han er gammel». Det er
sannelig ikke lett å være alderdomsforsker når ingen vil være gamle.
Annonse
Da kan man
fort ende opp som den reisende som kom til herregården og ble sendt fra sønn
til far gjennom sju generasjoner, før han endelig fant husets herre hengende i
et horn på veggen.
FN
bruker begrepet alderisme om fordommer mot og diskriminering av gamle
mennesker. Unge menneskers angst for sitt fremtidige ansikt kan være et uttrykk
for alderisme. Men alderisme forekommer ikke bare blant unge mennesker, men
også blant gamle mennesker selv.
Forskning
har vist at gamle mennesker, når de konfronteres med negative stereotypier,
aktivt distanserer seg fra mennesker i egen aldersgruppe, både i direkte og
overført betydning. For eksempel ved å «hate å bli kalt pensjonist».
Man kan
kanskje tenke at en slik tilsynelatende paradoksal effekt av alderisme er
positiv, all den tid den får folk til å føle seg yngre og sprekere enn sine
jevnaldrende. Forskningen viser imidlertid at effekten er kortvarig.
Løsningen kan være eksponeringsterapi og kunstig
intelligens
Det er kanskje ikke så rart at unge mennesker får
aldringsangst hvis damer på min alder ikke vil vise ansiktet sitt på fjernsyn.
Da vil de eneste gamle ansiktene de unge blir eksponert for være generert av
TikTok-filtre.
Jeg er ingen psykolog, men jeg har fått med meg at fobier effektivt
kan kureres med eksponeringsterapi. Jeg har derfor utviklet en innovativ og banebrytende
strategi som involverer bruk av helt ny teknologi, nemlig kunstig intelligens.
Noen husker kanskje at folk, for en tid tilbake, slettet
bildene sine fra sosiale medier fordi de visstnok kunne brukes til trening
av kunstig intelligens (KI). Det er her vi, kvinner 50+, kommer inn i bildet
(pun intended)!
Annonse
Hvis vi oversvømmer internettet med bilder av oss selv og andre
kvinner 50+, vil KI etter hvert bare produsere bilder som ser ut som oss! Dette
vil på sikt påvirke menneskehetens skjønnhetsideal, slik at progressive
briller, slapp hud på halsen og rynker blir det som alle etterstreber.
Jeg ser
ikke bort fra at effekten kan bli så formidabel at unge kvinner kommer til å
oppsøke skjønnhetsklinikker for å få sinnarynker mellom øyenbrynene.
Jeg innser at min banebrytende strategi kanskje ikke er
egnet til å kurere aversjoner mot å bli kalt pensjonist. Som et plaster på
såret kan jeg imidlertid tilby et forslag til tittel på boken Øye skriver på
når hun ikke er opptatt med å svømme rundt i Tøyen-badet.
Hva med
«Pensjonisttilværelsens uutholdelige letthet»?
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?