Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Ungdom er ungdom, ikke barn eller voksne. Hvis vi skal nå ungdom med gode tjenester og hjelp så er det viktig at tjenestene er tilpasset dem. En barnevennlig tilnærming er godt innarbeidet og helt åpenbart for alle som arbeider med hjelpetilbud til våre minste. Like viktig er det at ungdom får et tilbud som er ungdomsvennlig.

Det betyr at ungdommens stemmer og erfaringer må være grunnleggende i utformingen av tjenestene som skal hjelpe dem. 

Aktiv deltakelse 

Det er på høy tid at den forskningsbaserte kunnskapen om hva som er gode tjenester for unge får avgjørende betydning for utviklingen av eksisterende tjenester. Forskning har gjentatte ganger dokumentert at støtte til unge som strever har best vilkår i samarbeidsrelasjoner mellom de unge og hjelperne, der de unge blir invitert inn til felles utforsking av hva som kan være god støtte for dem.

Utvikling av slike tilbud gjøres best i samarbeid med dem det gjelder; ungdom som har egne erfaringer med psykiske helseutfordringer. I et samarbeid mellom ungdom med egenerfaringer og ansatte utvikler man tjenester som favner kompleksiteten de unge er en del av. 

Tjenesten må være sensitiv for de unges erfaringer og basert på deres egne mål og verdier. Får å få til dette må vi være åpne for nytenkning og innovasjon, og dessuten være villige til å revurdere gamle metoder og omfavne nye tilnærminger. 

Et samarbeid mellom ungdom med egenerfaringer og ansatte vil bidra til kontinuerlig læring, slik at tjenesten kan holde seg oppdatert om samfunnstrender og ungdomskultur, og dermed levere mer effektive tjenester.

Det handler dypest sett om å tilpasse tjenester etter de unge og deres behov. I motsatt fall, der de unge må passe inn i tjenestene, vet vi at mange faller utenfor. 

Nytteløs hjelp 

Ofte blir ungdom med ulike symptomutrykk og diagnoser tilbudt økt spesialisering av tjenestetilbudet. Mange blir henvist videre –mellom et utall ulike tjenester – og møter stadig nye hjelpere. Dette er dårlig bruk av ressurser, og samfunnet har ikke råd til at store deler av ungdomsgenerasjonen skal sendes att og fram eller gå til psykolog. 

Faren med spesialiserte tjenester er dessuten at de baserer seg på diagnoser som fokuserer på å behandle symptomer og i liten grad forholder seg til andre utfordringer i de unges liv.

Samarbeid, fleksibilitet og mangfold i tjenestene er langt mer effektivt enn forhåndsbestemte løsninger og tilnærminger. Gjennom standardisering av tjenester, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, risikerer vi å ekskludere ungdom som ikke har nytte av hjelpen som tilbys, gjerne i form av en ukentlig samtale på et kontor en gang mellom åtte og fire.

Forskningsfunnene er tydelige: Ungdommene ønsker fleksible åpningstider. De ønsker hjelp på tider i døgnet når ensomheten er størst og behovet mest påtrengende, og det er gjerne på kvelder og i helger. Norske kommuner ser dessverre ut til å følge rigide systemer som krever at ungdom tilpasser seg «åtte til fire-livet» for å få nødvendig hjelp.

Lav terskel 

Vi må arbeide for at ungdomsgenerasjoner skal se på aktiv deltagelse som et godt alternativ til passivt mottak av tjenester, og vi må bruke kunnskapen vi allerede har om ungdomsvennlige tjenester og ungdomsdeltagelse, til å beholde og utbedre lavterskeltilbud i alle landets kommuner. Ungdomsvennlige tjenester er tilbud der det finnes noen å snakke med eller være sammen med når ungdom trenger det, uten kostnad og med åpne dører. 

Målet må være at ungdommen blir møtt i et trygt og tilgjengelig miljø som oppmuntrer til deltakelse og trivsel. Det må være rom for en helhetlig tilnærming, og ungdommen skal slippe å forholde seg alene til et mylder av ulike tjenester.

Av en eller annen grunn er det slik at lavterskeltjenester som opprettes har en tendens til å utvikle seg til høyterskel standardiserte tjenester etter noen års drift. I tillegg blir nye tjenester ofte opprettet som prosjekter som avvikles eller trues med nedleggelse etter noen års drift.

Det må være mulig å organisere mer permanente ungdomsvennlige tjenester som utvikles og videreutvikles sammen med unge mennesker over tid.

Tre anbefalinger 

Regjeringen ønsker å styrke tilbudet innen psykisk helse over hele landet, og det foreligger en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Vi har nå en unik mulighet til å etablere gode og ungdomsvennlige tilbud til ungdom. La oss derfor ikke gå i gamle grøfter, men heller ta utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap.

Ungdom trenger ikke flere tjenester, de trenger tjenester som fungerer. Det er på tide at helseforetak og kommuner tar tjenesteutvikling på alvor og skaper tjenester som er tilpasset ungdommens behov. Dette bør ikke være en vanskelig oppgave, men det krever vilje til å tenke nytt og handle dristig. Det er på tide å stoppe spesialiseringen og begynne å lage tjenester som virkelig fungerer i samarbeid med ungdommen selv.

For å skape en ungdomsvennlig tjeneste, er det nødvendig med en fundamental endring i tilnærmingen til hvordan vi strukturerer og leverer disse tjenestene. Vi har tre anbefalinger:

1. Alle psykiske helsetjenester for ungdom må være ungdomsvennlige, tjenestene må utvikles i samarbeid med ungdom
2. Alle kommuner bør innføre fleksible ungdomsvennlige tjenester som har lav terskel
3. Ikke legg ned eller omorganiser ungdomsvennlige tilbud som faktisk er hjelpsomme

Referanser:

• Fusar-Poli P (2019) Integrated Mental Health Services for the Developmental Period (0 to 25 Years): A Critical Review of the Evidence. Front Psychiatry vol 10 side 355. http://doi: 10.3389/fpsyt.2019.00355

• Hawke, L., Mehra, K., Settipani, C. (2019) What makes mental health and substance use services youth friendly? A scoping review of literature. BMC Health Services Research 19:257 https://doi.org/10.1186/s12913-019-4066-5
• Krane, V., Sommer, M., Kippenes, M., & Karlsson, B. (2022). ‘It’s like there’s no staff here–we’re all a friendly bunch of people’–Young service users’ experiences of peer support in a youth-friendly service. Nordisk Välfärdsforskning| Nordic Welfare Research, 7(2), 121-132.
• Sommer, M. (2021). Støtte som mulighet til unge med psykiske helseproblemer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, (4), 331-342.
• WHO (2012) World Health Organization. Making health services adolescent friendly: developing national quality standards for adolescent friendly services. World Health Organization, 2012. https://www.who.int/publications/i/item/9789241503594
• https://involvert.no

les også

De fleste av oss vil få en psykisk lidelse