Problemet med lakselus må løses, skriver Magne O. Sydnes. Han jobber med forskning på nye typer lusemidler som forsvinner raskere fra naturen enn dagens kjemikalier.

Fremtidens lakselus-gift må knerte lusen og forsvinne raskt fra miljøet

POPULÆRVITENSKAP: Lakselus er en stor utfordring i norsk lakseoppdrett. Tenk deg muligheten for å kunne behandle laks mot lakselus uten bekymringer for å skade livet i havet og miljøet rundt oppdrettsanleggene.

Publisert

Ulike typer teknologi og behandlingsmåter benyttes i bekjempelsen av lakselus –oppdrett langt til havs, anlegg på land, rensefisk og ulike typer fysisk og kjemisk fjerning av lus.

Problemet med lus må løses

De to førstnevnte metodene, offshore-oppdrett og anlegg på land, vil ikke ha problemer med lus, men er svært dyre. Det betyr at det fortsatt vil være oppdrett i merder innaskjærs som vil dominere i flere tiår fremover, selv om en av og til får inntrykk av at alt skal langt til havs eller på land om ikke lenge. Det betyr at problemer med lus må løses.

Til bekjempelse av lus så brukes ofte kombinasjoner av metoder der kjemikalier, lusemidler, er en av ingrediensene. En type lusemiddel som er i bruk er kitinhemmere som har sitt opphav fra landbruket.

De virker ved at de hemmer dannelsen av nytt skall hos lusen etter skallskifte. Lakselusen bytter skall for å vokse. Kitinhemmere setter mekanismen som er involvert i dannelsen av nytt skall ut av spill. Da dør lusen etter at den har kvittet seg med det gamle skallet.

Kan ramme reker og krabber

De samme prosessene er i sving hos reker, krabber og hummer når de skifter skall. Eksperimenter i laboratorier viser derfor at disse artene også dør når de eksponeres for kitinhemmere.

Kitinhemmende lusemidler har lang halveringstid i sjøvann. Det kan føre til et mulig problem for disse artene i nærheten av lakseoppdrett. Kitinhemmende lusemidler er effektive og nyttige å ha i arsenalet av tiltak for å knekke lusen, men nye varianter, som brytes raskere ned i naturen etter bruk, vil være en stor fordel både for andre skalldyr og miljøet.

Bruker naturlig lys

Vår forskning viser at det er mulig å lage kjemiske forbindelser som kan brytes ned raskere enn de kitinhemmerne som brukes i dag. Vi spiller på lag med naturlig lys, som det finnes rikelig av i den lyse årstiden som er sammenfallende med perioden der luseproblematikken er aller størst.

Våre resultater viser at vi har forbindelser som brytes ned nesten dobbelt så raskt som diflubenzuron, som er en av kitinhemmerne som brukes til lusbehandling i oppdrettsnæringen. Riktig nok har bruken av kitinhemmere som behandlingsmiddel mot lakselus, gått ned de siste årene, men det brukes fortsatt til en viss grad ifølge statistikk fra Folkehelseinstituttet.

Men virker de nye lusemidlene?

Vi har laget forbindelser som brytes ned raskere under lys, men dreper de lakselus? Ja, det gjør de, men fortsatt ikke like bra som diflubenzuron (og andre kitinhemmere i samme gruppe kjemikalier).

Til nå har vi gjort lite for å optimalisere strukturene i de kjemiske forbindelsene på første lusemidler for å gjøre dem biologisk mest mulig effektive. Resultatene er lovende, og vi ser muligheter til å kunne konkurrere med de beste kitinhemmerne på markedet.

Samtidig mener vi at vi også skal kunne klare å få frem lusemidler som brytes enda raskere ned i naturen enn det våre første generasjons kitinhemmer gjør. Lykkes vi med det så vil vi ha lusemidler som er konkurransedyktige på å knerte lusen samtidig som de forsvinner fortere fra miljøet.

Referanser:

Sydnes, M. O.; Eikemo, V.; Espedal, P. G.; Sydnes, L. K.; Nilsen, F. Evaluation of Photodegradable Chitin Synthetase Inhibitors for the Treatment of Salmon Lice (Lepeophtheirus salmonis). Aquaculture 2023,

Folkehelseinstituttet, Bruk av legemidler i fiskeoppdrett, 2001–2021

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS