Spotify og Universal Music endrer spillereglene i musikkbransjen. Om det er til det bedre, gjenstår å se.
Spotify og Universal Music endrer spillereglene i musikkbransjen. Om det er til det bedre, gjenstår å se.

Nå kan det skje store endringer i strømmetjenestene

KRONIKK: Strømmetjenestene har transformert musikkbransjen og kunstnerøkonomien, men det har skjedd lite med den grunnleggende modellen for hvordan pengene fordeles. Før nå.

I musikkstrømmetjenestene blir alt innhold vektet likt: Når et lydspor varer i mer enn 30 sekunder, så registreres det som avspilt. 30 sekunder eller 15 minutter, hobbymusiker eller profesjonell, fuglesang eller symfonisk sats, gammel klassiker eller håpefull nykommer, ti lyttere eller en million. Ingen forskjell – så lenge det er 30 sekunder med lyd.

Nå planlegger flere aktører i bransjen endringer. På Spotify vil kun sanger med 1000 avspillinger gjennom de siste 12 måneder få utbetalt penger. Sanger med færre avspillinger gir bare mikroskopiske utbetalinger, når alle skal ha sin del av kaka og mellomleddene tar sitt.

I mars 2022 presenterte Spotify tall for publikums lyttemønstre. Her viste de blant annet til at nær 98 prosent av de nesten 9 millioner artister som finnes på Spotify har færre enn 10 000 månedlige lyttere og/eller har utgitt færre enn 10 låter noensinne (tilsvarende ett album). De to prosentene som er igjen, utgjør omtrent 200 000 unike rettighetshavere. Disse defineres av Spotify som profesjonelle.

Når Spotify nå vil sette en nedre grense, er denne differensieringen en viktig kontekst. Og selvfølgelig er det ingen som tror at alle som laster opp låter til de digitale plattformene, vil kunne skaffe seg et levebrød av det. Til det er terskelen for lav for å kunne legge ut musikk, og volumet er for svimlende: Siste opptelling estimerer at det legges til rundt 120 000 lydspor daglig, bare på Spotify. Det samlede antallet har passert 100 millioner.

Strømmetjenestene tar opp kampen mot opplastere som de mener manipulerer systemet med «fake streams».

Toppsjefen for verdens største plateselskap Universal Music, Sir Lucian Grainge, hevdet høsten 2022 at denne enorme mengden musikk som daglig publiseres, har blitt et problem. Han hevdet at publikum «i økende grad blir veiledet til lavkvalitetsinnhold av en algoritme», og han «tror ikke det er bærekraftig for plattformene, og det er heller ikke bærekraftig for musikkfans». De første stegene mot å ta konsekvenser av den erkjennelsen, skjer akkurat nå.

Systemet skal belønne profesjonelle musikere som lytteren aktivt søker

For nettopp Universal Music er i gang med sitt pilotprosjekt i Frankrike, sammen med strømmetjenesten Deezer. I likhet med Spotify går de bort fra prinsippet om at alle lydspor vektes likt: 

Her er «profesjonelle artister» definert som over 1000 avspillinger i måneden, fra over 500 unike lyttere. Disse vil få betalt dobbelt så mye som andre. Og dersom lytteren aktivt har søkt opp en sang, i stedet for å passivt ha fått den servert fra en algoritme, vil denne satsen igjen bli doblet. Det vil si at dersom du er en av 500 mennesker som søker opp en sang, vil rettighetshaverne få firedoblet inntekten.

Slik vil Deezer gjennom en såkalt «artist-sentrert modell» favorisere aktive valg av musikk – litt som når du kjøper en plate eller en konsertbillett. Det favoriserer kvalitativ musikklytting, på bekostning av passivt konsum av spillelister på repeat.

 Vil skille mellom musikk og annen lyd

I tillegg til dette, vil både Spotify og Deezer innføre et skille mellom musikk og «funksjonslyd», det vil si lydeffekter, hvit støy, lydspor med ren stillhet, avslappende bakgrunnslyd, naturlyder som regnvær eller fuglesang, og andre ting i grenseland for hva som i opphavsrettslig forstand er musikk. 

Spotify vil øke minstetiden fra 30 sekunder til to minutter for at slikt skal registreres for utbetalinger. De tar også opp kampen mot opplastere som de mener manipulerer systemet med «fake streams». I fjor ble det for eksempel avslørt i Sverige at millioner av avspillinger, som tjente inn mer penger enn hva flere av Sveriges største navn gjorde, kom fra ikke-eksisterende artister.

Strømmeplattformene oversvømmes med mengder av lyd fra «robot-farmer», og av kunstig forkortede opplastinger. Som timevis med lyden av regnvær inndelt i 31-sekundersbiter i en spilleliste, uten at man merker det. 

Deezer vil fjerne såkalt «non-artist noise content» og erstatte dette med egenprodusert innhold, men uten at det genererer penger. Om du trenger lyden av regnvær for å konsentrere deg, skal du få det – men uten at hverken regnværet eller strømmetjenesten får betalt som for musikk.

Hva blir konsekvensene? 

Spørsmålene er mange; blant annet hvordan disse selskapene rent teknisk og praktisk skal kunne velge ut og fjerne millioner av lydspor, ikke minst i flommen av KI-generert lyd? Hva skjer med alle grensetilfellene, som ambient lyd, for eksempel? Hvor lenge vil de nedre tersklene ligge der de nå er foreslått, før de heves? Hvordan vil endringene i praksis slå ut for artister, for plateselskaper, og ikke minst for låtskrivere og musikkforlag, som har egne avtaler med strømmetjenestene? 

Spotify sitt velsmurte PR-maskineri hevder at endringene vil komme «ærlige, hardtarbeidende artister» til gode, men vil disse oppleve det slik?

Det er grunn til å følge nøye med når markedsledere som Spotify og Universal Music setter etablerte strukturer i spill. Hvorvidt løsningene er gode vet vi ikke ennå, men det er flere positive signaler her: 

Å tenke nytt om modellen som ligger til grunn for økonomien bak innspilt musikk, å differensiere mellom musikk og annen lyd, å skape en sterkere kobling mellom publikum og artistene som publikum lytter til, og å etablere et nivå for profesjonelle artister, tekstforfattere og komponister. 2024 blir et spennende år for alle som er interessert i musikkbransjen. Og da har jeg visst bare nevnt kunstig intelligens i en bisetning.

(Audun Molde har skrevet flere bøker og var fagekspert og medforfatter av rapporten «Hva nå: Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje» på oppdrag fra Kulturdepartementet i 2019.)

Denne kronikken ble publisert i Klassekampen den 4. desember 2023 under tittelen «Nye toner i strømmeindustrien», i Ballade den den 5. desember 2023 under tittelen «Strømmetjenestene er satt i spill» og på Høyskolen Kristiania 11. desember under tittelen «Nye toner i strømmetjenestene».

Referanser:

  • Spotify Loud and Clear, Spotify for artists (blog), musikindustrin.se, Digital Music News, MBW, Deezer, Universal Music Group.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS