Lav tillit til KI koster Norge dyrt

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Bare 14 prosent av nordmenn har stor tillit til KI, ifølge en fersk sammenligning fra Institutt for samfunnsforskning. Jeg mener tallet er alvorlig, ikke fordi folk er urimelig skeptiske, men fordi mistilliten er et rasjonelt svar på hvordan KI faktisk innføres i norske virksomheter.

Kjernen i tillitsprobelemet

SSB melder at tre av ti norske foretak med minst ti ansatte brukte KI i 2025, mot to av ti i fjør og bare en av ti i 2023. NHO og Abelia finner en enda høyere andel når alle virksomhetsstørrelser telles med: 55 prosent bruker KI i år, mor 24 prosent i 2023.

Samtidig oppgir SSB at sju av ti foretak fortsatt ikke bruker teknologien, og at 77 prosent av disse mangler relevant kompetanse, opp fra 69 prosent i fjor. Jeg har ledet nok digitaliseringsprosjekter til å vite at et slikt kompetansegap sjelden lukkes av seg selv, det krever investering og tydelig ledelse.

Globalt bekrefter McKinseys ferskeste kartlegging av over tusen virksomheter det samme mønsteret: 88 prosent bruker KI i minst en funksjon, men bare 6 prosent klarer å hente ut betydelig, transformativ verdi av den.

Jeg synes det er talende at SSB, NHO/Abelia og McKinsey tegner samme bilde fra hver sin kant, det gjør meg tryggere på at mønsteret er reelt og ikke tilfeldig. Etter min mening er dette kjernen i tillitsproblemet: når de fleste virksomheter fortsatt tester og famler, mangler de også den styringen og sporbarheten som skal til for at brukerne kan stole på systemene.

La innbyggerne se selv

SINTEF pekte nylig på et fagseminar på at tillit til KI bygges gjennom tre ting samtidig: teknisk robusthet, etisk forsvarlighet og åpen informasjonsflyt. EU-kommisjonen har parallelt sendt nye retningslinjer for KI-forordningens artikkel 50 på høring, med krav om at KI-generert innhold skal merkes maskinlesbart innen august 2026.

Jeg foreslår at Norge går foran og innfører tilsvarende sporbarhets- og merkekrav for offentlig sektor først, slik at innbyggerne selv kan se hvor og hvordan KI brukes i beslutninger som angår dem.

Jeg forstår godt at mange kvier seg. Min egen erfaring fra systemarkitektur har lært meg at et system ingen kan etterprøve, heller ikke fortjener tillit. Samtidig undrer jeg meg over hvorfor så få norske virksomheter har fått på plass enkle rutiner for å dokumentere hva KI-systemene deres faktisk gjør.

Det er ikke komplisert sammenlignet med selve KI-modellene. Kanskje svaret rett og slett er at det ikke har blitt prioritert.

En oppfordring til regjeringen

Jeg tar forbehold om at tallene fra de ulike undersøkelsene spriker noe, og at årsakssammenhengen mellom kompetanse, styring og tillit ikke er endelig bevist. Mønsteret er likevel tydelig nok til å handle på.

Jeg mener regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, bør sette et konkret mål: at andelen virksomheter med dokumentert KI-rutiner dobles innen 2027.  Jeg vet ikke sikkert om akkurat den fristen er realistisk, men den gir en retning å styre etter. Da kan tilliten vokse i takt med bruken, i stedet for å henge stadig lenger etter den.

Nytt fra forskersonen:

Vi vet lite om hvordan klima­endringer påvirker sosial ulikhet i Norge

Helse påvirker integrering minst like mye som integrering påvirker helse