Klima og sosial ulikhet: I møte med ekstremvær kan kan god dekning på forsikringspremier og egenandeler bli viktigere for lavinntektshusholdninger, på grunn av høyere skadeomfang på bolig og innbo, ifølge innsenderen.(Illustrasjonsfoto: Jan Langhaug / NTB)
Vi vet lite om hvordan klimaendringer påvirker sosial ulikhet i Norge
DEBATT: Det begrensede norske kunnskapsgrunnlaget bør verken brukes til å dramatisere eller avvise risikoen. Risikoens art, omfang og fordeling ikke er tilstrekkelig undersøkt, skriver innleggsforfatteren.
Mona GjerstadMonaGjerstadStipendiat ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Rammes de som har minst fra før hardere av hetebølger? Forskning.no formidlet funnene fra FHI-rapporten som sikrere og mer direkte overførbare til Norge enn kunnskapsgrunnlaget gir dekning for. Samtidig synliggjør rapporten et annet problem: Vi vet fortsatt lite om hvordan klimaendringer og klimaomstilling påvirker sosial ulikhet og velferd i Norge.
John Ruhne Nilsen har rett i at vi bør være varsomme med bastante konklusjoner om norske forhold. FHIs kartleggingsoversikt omfatter 76 studier, men bare to inkluderer norske data. Den kan derfor ikke fastslå omfanget av sosialt skjeve virkninger i Norge.
En velferdsstat er ikke automatisk rustet for enhver ny risiko.
Men usikkerheten kan ikke bare tolkes i én retning. Et begrenset kunnskapsgrunnlag viser heller ikke at slike virkninger er fraværende eller vil være små. Det betyr at risikoens art, omfang og fordeling ikke er tilstrekkelig undersøkt.
Urettferdige utslag i Norge
I min masteroppgave fra 2024 om rettferdig klimaomstilling fant jeg et begrenset norsk kunnskapsgrunnlag, få konkrete velferdspolitiske tiltak og en svak kobling mellom klima- og velferdspolitikken. Nå innhenter jeg norske data til WELRISCC, et internasjonalt forskningsprosjekt om hvordan europeiske velferdsstater håndterer sosiale risikoer knyttet til klimaendringer og klimaomstilling.
Den norske kartleggingen og ekspertintervjuene peker så langt i samme retning: Velferdspolitiske vurderinger er i begrenset grad integrert i klimapolitikken.
En mulig forklaring er at klimaurettferdighet først og fremst forbindes med forskjeller mellom det globale nord og sør. Norge er et rikt land med en omfattende velferdsstat. Dermed antar vi lett at nye utfordringer vil bli fanget opp av eksisterende ordninger.
Men en velferdsstat er ikke automatisk rustet for enhver ny risiko. Hetebelastning i boliger og arbeidsliv, inntektstap etter ekstremvær, energi- og transportfattigdom og økte kostnader ved klimatilpasning passer ikke nødvendigvis inn i ordninger utviklet for gårsdagens utfordringer.
Annonse
Forsikring illustrerer hvordan fysisk klimarisiko kan få velferdspolitiske følger. Mer ekstremvær kan gi flere skader på bolig og innbo, samtidig som høyere skadeomfang kan påvirke premier, egenandeler og vilkår. For lavinntektshusholdninger kan god dekning dermed bli viktigere, men også vanskeligere å opprettholde. Slike fordelingsvirkninger bør inngå i vurderinger av sosial klimasårbarhet.
I en kartlegging LO gjennomførte sammen med Fafo, svarte om lag 35 prosent av de tillitsvalgte at arbeidsplassen deres hadde vært berørt av ekstremvær de siste to årene. De rapporterte blant annet transportproblemer, overtid, belastninger, helse- og sikkerhetsfare og i noen tilfeller inntektstap. Kartleggingen fastslår ikke omfanget av klimaurettferdighet, men viser at klimarelaterte belastninger allerede har konkrete konsekvenser i norske virksomheter.
Mennesker som bidrar relativt lite til utslippene, kan rammes hardere av klimaendringene og ha færre ressurser til å tilpasse seg, samtidig som omstillingskostnader påfører dem en uforholdsmessig stor byrde.
Begrepet trippel klimaurettferdighet beskriver hvordan tre former for skjevfordeling kan virke sammen: Mennesker som bidrar relativt lite til utslippene, kan rammes hardere av klimaendringene og ha færre ressurser til å tilpasse seg, samtidig som omstillingskostnader påfører dem en uforholdsmessig stor byrde. Vi vet for lite til å fastslå hvor utbredt slike mønstre er i Norge. Det er et argument for å undersøke om, hvor og for hvem de oppstår.
I et ekspertintervju jeg gjennomførte høsten 2025 som del av den norske datainnsamlingen til WELRISCC, ble det på departementsnivå uttrykt liten tro på at hete ville bli en vesentlig helse- og velferdsutfordring i Norge. Varme ble derfor heller ikke framhevet som et prioritert område for kunnskapsinnhenting og politikkutforming.
Bare rundt et halvt år senere har hete og sosial sårbarhet fått en langt mer fremtredende plass i den offentlige debatten. Ett intervju forteller ikke hele historien, men illustrerer hvor raskt oppfatningen av relevante klimarisikoer kan endre seg.
Nye utfordringer i velferden
Det er positivt at den første norske klimasårbarhetsanalysen er underveis og skal styrke kunnskapen om sosial ulikhet og utsatte grupper. Samtidig er norsk håndtering av klimarisiko i stor grad organisert rundt fysiske skader, arealplanlegging, infrastruktur, beredskap, forsikring og erstatning.
Annonse
Virkninger for arbeid, inntekt, bolig, mobilitet og levekår er ikke på samme måte innarbeidet som et tydelig velferdspolitisk ansvarsområde.
Dermed kan nye velferdsutfordringer bli identifisert først når de har fått konkrete konsekvenser. Resultatet kan bli en reaktiv og fragmentert politikk, framfor en helhetlig politikkutforming der sosial sårbarhet og fordelingsvirkninger vurderes fra starten av sammen med økonomiske og økologiske hensyn.
Det begrensede norske kunnskapsgrunnlaget bør verken brukes til å dramatisere eller avvise risikoen. Det bør begrunne mer norsk forskning, systematiske sosiale risikovurderinger og en sterkere kobling mellom klima- og velferdspolitikken.
Vi vet ennå ikke hvor store konsekvensene vil bli. Nettopp derfor bør de undersøkes, framfor at vi tar for gitt at velferdsstaten er rustet til å håndtere dem.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
