Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Hvis du møter noen med blindestokk på gaten, vet du som regel at her går det et menneske som helt eller delvis mangler syn. Men ikke alle typer synsnedsettelser er synlige utad. Fargeblindhet for eksempel, innskrenket synsfelt eller overfølsomhet for lys. Listen er lang. Rundt 3,1 prosent av befolkningen antas å ha moderat eller alvorlig synshemming. Dette er rundt 170.000 mennesker med dagens befolkning.

For en seende kan det virke uoverkommelig å leve uten eller med innskrenket syn, men mange klarer seg faktisk fint. Dette fant en spørreundersøkelse som nylig ble gjennomført blant blinde og svaksynte i regi av Respons Analyse og Norges Blindeforbund, såkalte Synslikestillingsbarometer.

Ifølge rapporten er det mange områder hvor synshemmede deltar i samfunnet og lever på lik linje med andre og hvor tallene er like gode som (og delvis bedre enn) for befolkningen totalt sett. Så dette må da være en god nyhet, eller?

La oss nyansere bildet for IKT-området.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Vi bruker en bok som eksempel. Før digitaliseringen måtte en bok spesialprintes i punktskrift sånn at blinde og svaksynte kunne lese den. Senere kunne bøker bli skannet og gjort om til tegn en datamaskin kunne tolke og vise på en såkalt Braille-leser. Dette er en enhet som viser punktskrift slik at den kan leses med fingrene. En del styr altså. Nå, med digitaliseringen, er alt så mye lettere. For med digitale bøker er det ikke behov for punktskrift og skanning og lignende.

Moderne teknologi er med andre ord for mange synshemmede svært viktig og har mange positive aspekter. Når teknologien er universelt utformet og synshemmedes IKT-hjelpemidler og allmennteknologi spiller godt sammen, åpner det for selvstendighet, mestring og deltakelse på svært mange områder i samfunnet og arbeidslivet.

Stopp en halv. Hva betyr dette egentlig?

Med universell utforming menes at en løsning lages slik at flest mulig kan bruke den. Dette inkluderer ofte marginaliserte samfunnsgrupper, som personer med nedsatt funksjonsevne, kroniske tilstander, eldre og andre.

Der gjennomsnittet bruker mainstream-teknologi som apper og nettleser og sånt, benytter mange i disse gruppene seg i tillegg av hjelpemidler. De fleste blinde bruker en skjermleser, som leser høyt det som står på skjermen, litt som en lydbok. Og mange hørselshemmede bruker høreapparat. For å nevne noen. 

Poenget er at disse hjelpemidlene bør fungere i kombinasjon med allmennteknologi, noe som ikke alltid er tilfellet. Da ekskluderes disse gruppene fra å bruke teknologien, med alt dette innebærer.

Utfordringer

Tilbake til undersøkelsen. For samtidig med det positive fant man også at det eksisterer markante utfordringer som preger både hverdagen og livene til personer med nedsatt syn. Noen av funnene er kjent fra før, andre er ny.

For eksempel: Flere enn 1 av 3 opplever utfordringer med digitale rute- og billettsystemer og føler seg derfor begrenset i bevegelsesfriheten sin. Det bør være en tankevekker i vår verden der bevegelsesfrihet verdsettes så høyt.

Nesten 2 av 3 har vansker med å følge opp barnas barnehage- eller skolegang på grunn av utfordringer med lære- og kommunikasjonsplattformer. Dette handler altså om personer i sin rolle som foresatt og pårørende, de som kanskje går i glemmeboken når disse systemene skal utformes.

Også når utfordringene gjelder systemer på arbeidsplassen, kan konsekvensene være mange og tungtveiende. Ansatte som «alltid» trenger hjelp til å løse enkle arbeidsoppgaver. Som føler seg tvunget til å gå ned i stillingsandel. Som slutter.

Digital kompetanse sentralt

Vi kunne i vår analyse av tallmaterialet og relatert forskning påvise at den enkeltes digitale kompetanse står sentralt for å kunne hanskes med tekniske utfordringer. Alle tiltak for å øke kompetansen bør derfor ha høy prioritet. Tidligere opplæring. Bedre kvalitet. Høyere grad av universell utforming.

Like viktig er det å fortsette arbeidet for mer teknisk tilgjengelige løsninger, bedre tilgang på teknisk støtte og heving av støttefunksjonenes kompetanse på IKT-hjelpemidler.

Et lovpålagt krav om universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet hadde gitt en betydelig positiv effekt for arbeidsdeltakelsen, ikke bare for personer med nedsatt funksjonsevne, men (som vi har indikasjoner for gjennom forskningen vår) enhver arbeidstaker.

Ekskludering som trender?

Det er vanskelig å si noe sikkert om situasjonen på de undersøkte områdene har endret seg ettersom tidligere studier har ulike utvalg og ulike fremgangsmåter. Men inntrykket er at situasjonen på IKT-feltet ikke har bedret seg nevneverdig det siste tiåret. Det stabilt høye tallet av mennesker med redusert funksjonsevne mellom 18 og 67 som ønsker å komme seg i arbeid, tyder også på det.

Med fremtidige regelmessige undersøkelser vil man kunne følge utviklingen tettere enn tidligere.

Referanser

● Till Halbach, Kristin Skeide Fuglerud. Hva sier Norges Blindeforbunds Synslikestillingsbarometer om digital kompetanse, arbeid og digitale produkter og tjenester? Rapport 1062 fra Norsk Regnesentral, 2023

● Respons Analyse (2023): Norges Blindeforbund: Likestillingsbarometer. Rapport.

les også

Vi trenger et felles løft for norske barns leseferdigheter