Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

I disse dager opplever flere steder i Norge en hetebølge. Men det er ikke bare på land det er ekstremt varmt – det er også ekstremt høye temperaturer i norske havområder. En hetebølge i havet kalles en marin hetebølge.

Både fjorder og kystområder har nå en høy temperatur i overflaten, med over 20 grader mange steder i Sør-Norge – det lover godt for den badeglade. Men den marine hetebølgen som vi nå har dekker et langt større havområde. Den omfatter store deler av Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Dette er de tre forvaltningsplanområdene; områder som Norge har ansvar for å ta vare på.

les også:

Visste du at noen typer sol­kremer er farlige for naturen?

Stadig flere kjenner til begrepet hetebølge og stadig flere har opplevd en hetebølge over land. Det vil si når lufttemperaturen er ekstremt høy over flere dager. Den eksakte definisjonen varierer, men for en norsk hetebølge må makstemperaturen i løpet av en dag overstige 27 grader i minst fem dager. 

En hetebølge på land henger gjerne sammen med et vedvarende høytrykk, stillestående luft, og mye solinnstråling.

Men hva med en hetebølge i norske havområder – hvordan definerer vi den? 

På samme måte som en hetebølge på land, så betyr en marin hetebølge at havoverflatetemperaturen er ekstremt høy over flere dager. Men så langt finnes det ikke én terskelverdi som definerer en norsk marin hetebølge (som 27 grader-terskelen).

Dette er det gode grunner til. En fast terskelverdi ville nemlig ikke fungert for alle norske havområder. Grunnen er at havet rundt Norge har store temperaturforskjeller. 

Havet sør for Norge, Nordsjøen, har normalt en havoverflatetemperatur på cirka 13 grader i midten av juli, mens havet nord for Norge, Barentshavet, har normalt en temperatur på cirka 4 grader i midten av juli. 

Med normalt menes her gjennomsnittstemperaturen over de siste 30 år.

Nordsjøen og Barentshavet er enorme havområder, og også innad i disse områdene er det ganske store forskjeller på hva som er normal havoverflatetemperatur i midten av juli. 

I Skagerrak er det normalt en god del varmere enn i havet utenfor Vestlandet. I Barentshavet varierer normalt julitemperaturen fra rundt 9 grader langs kysten av Nord-Norge til nær -2 grader der vannet treffer sjøiskanten lengre nord.

Hvordan kan vi definere en marin hetebølge i de store havområdene utenfor Norge? 

Det mest vanlige er å bruke en egen terskelverdi for hver lokasjon. For å finne disse verdiene bruker vi havoverflatetemperatur som er målt daglig over de siste 30 årene. Slike data kan vi hente fra satellitter. 

For hver dag i kalenderåret beregnes så 90-persentilen. Når temperaturen overstiger 90-persentilen, som var 21. juli i år (se figur under), så betyr det at denne temperaturen er høyere enn 90 prosent av alle dataene for 21. juli over de siste 30 årene.

I tillegg må havoverflatetemperaturen overstige 90-persentilen i minst fem dager – på samme måte som en hetebølge over land må ha makstemperatur over 27 grader i minst fem dager. Med denne definisjonen for marine hetebølger finner vi terskelverdier for alle årstider, og vi kan derfor også ha hetebølger i havet om vinteren.

I store trekk ser vi terskelverdien blir lavere når vi beveger oss nordover, mens i retning sørover blir terskelverdien høyere. Høyere temperaturer kreves altså i sør enn i nord for å få en marin hetebølge.

Nærmer vi oss kysten og fjordene så har satellittdataene lavere kvalitet, eller så er målingene gjort i fort korte tidsspenn. Andre datakilder må derfor brukes for å finne terskelverdiene. 

I disse dager er temperaturen nær kysten og i fjordene høyere enn ute til havs. For å slå fast om det her er en marin hetebølge eller ikke, trenger vi et godt datagrunnlag med daglige temperaturdata 30 år tilbake i tid.

Akkurat nå er det en marin hetebølge i Nordsjøen, hvor temperaturen i havoverflaten er mer enn 2 grader over det som er normalt for midten av juli. Den marine hetebølgen strekker seg også lenger nordover enn Nordsjøen, og er mest intens utenfor kysten av Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag. 

Havforskningsinstituttet har stasjoner flere steder langs kysten, og stasjonen utenfor Sognefjorden viser at temperaturen den 13. juli på 1 meters dyp er rundt 4 grader høyere enn det som er normalt for denne årstiden.

Å varsle hetebølger over land og marine hetebølger i forkant har uvurderlig verdi for samfunnet

Å ha tid til å forberede seg og eventuelt gjøre tiltak før en hetebølge kommer, kan hjelpe både landbruket og havbruket. Disse ekstreme hendelsene er ventet å skje oftere i fremtiden, både til lands og til vann. Det er derfor klokt å allerede nå å gjøre seg kjent med og videreutvikle varsel for hetebølgene, og tiltak som kan dempe effekten av de ekstreme temperaturene.

I Climate Futures og på Bjerknessenteret jobber vi med å varsle slike ekstreme hendelser. Her samarbeider forskere fra Nansensenteret og Havforskningsinstituttet med forståelse, varsling og konsekvenser av marine hetebølger.

Om du selv synes det blir litt for varmt i disse dager, kan jeg anbefale å lese Donald i skyggen og historien om Petter Smart som får det til å bli iskaldt i Norge. At Golfstrømmen faktisk snur eller stopper helt opp er heldigvis ikke sannsynlig, og det samme gjelder for forgreiningene av Golfstrømmen som bringer varme inn i våre havområder. 

Men kanskje tegneserielesing likevel kan gi en lett avkjølende effekt?

Aktuelt fra forskersonen:

Her er tre veier for å styrke forskningsformidlingen

Norge risikerer å skusle bort posisjonen som ledende på havforskning