Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

«Vi ser en klar økning i antallet unge som blir involvert i alvorlige kriminelle handlinger.» Det uttalte en politileder vi intervjuet i forbindelse med et forskningsprosjekt hvor vi analyserte fremtidens kriminalitetsbilde og politilederskap.

Ungdomskriminalitet er et stadig mer synlig problem i det norske samfunnet. Politiets bekymringer og ungdommers opplevelser avslører en kompleks problemstilling hvor økonomiske, sosiale og psykologiske faktorer spiller inn.

Ungdommene selv mener at de lettere lar seg rekruttere til gjenger hvis de mangler stabile voksenpersoner.

Gjennom intervjuer med politiledere og sårbar ungdom avdekket vi utfordringer og mulige løsninger.

Sårbar ungdom rekrutteres via sosiale medier

Både politiet og ungdommene fremhever spesifikke risikofaktorer som kan føre til at ungdommer rekrutteres til kriminalitet:

1. Familieforhold: Fraværende foreldre og dårlig økonomi skaper grobunn for kriminalitet.

2. Lokalmiljø: Områder med høy arbeidsledighet og lavt sosialt samhold ser ofte økt ungdomskriminalitet.

3. Sosiale medier: Plattformene brukes til å rekruttere og manipulere ungdom.

4. Manglende ressurser i skolen: Skoler med lite kapasitet til å hjelpe sårbare elever bidrar til utenforskap.

Politiet er spesielt bekymret over at ungdommene blir introdusert til gjengmiljøer når de er svært unge. Mange av ungdommene kommer fra hjem preget av økonomiske vansker og lite tilsyn. Politiet ser at mange rekrutteres vi sosiale medier.

«Gjengene bruker digitale plattformer for å fremstille kriminalitet som noe glamorøst og lukrativt» sier en av politilederne vi intervjuet.

Slik får ungdommer en urealistisk forestilling av konsekvensene, og de blir trukket inn i en spiral av ulovlige aktiviteter.

«De gir deg en følelse av familie»

Ungdommene som ble intervjuet forteller om en hverdag preget av press og begrensede muligheter.

«Jeg hadde ikke noe valg. Det var enten bli med dem eller være alene» sier en gutt på 16 år.

Mange nevner at mangel på sosiale tilbud og jobbmuligheter gjør det enkelt å falle for fristelsen til å bli med i gjenger.

«De gir deg en følelse av familie, selv om det kommer med en pris» sier en ung jente.

Ungdommene peker også på mangelen på inkluderende skolesystemer.

«Lærerne gir oss opp. Og vi gir opp på skolen» sier en annen informant.

Ungdommene understreker hvor viktig det er å bli sett og hørt. De trenger voksne som bryr seg, og ikke bare som dømmer dem, forklarer de.

Uttalelsene peker på behovet for tiltak som kan styrke ungdommens tilhørighet til utdanning og arbeidsliv.

Holdninger må endres

Løsningene som foreslås, er mange og varierer i kompleksitet. Politiet fremhever behovet for tettere samarbeid mellom ulike instanser.

« Vi må skape et helhetlig system hvor skole, politi, bedrifter og sosiale tjenester arbeider sammen» sier en av politilederne.

For å få dette til kreves ikke bare ressurser, men en holdningsendring i samfunnet. Skoler og fritidsklubber må rustes opp for å tilby trygge rom hvor ungdom kan utvikle seg uten frykt for stigmatisering.

En av de mest konkrete anbefalingene er å iverksette mentorordninger. Ved å koble ungdom med rollemodeller fra lokalmiljøet kan de få veiledning og støtte. Dette tiltaket har allerede vist positive resultater i pilotprosjekter. Hvis bedrifter også stiller opp og rekrutterer ungdom inn i et inkluderings-, utviklings- og opplæringsprogram, så styrkes den avgjørende tilhørighetsfølelsen en del ungdom mangler.

Gi muligheter for jobb

Ett forslag innebærer å koble ungdom til arbeidslivet tidlig. Tanken er at ved å gi dem en mulighet til å få opplæring og jobb i lokale bedrifter, kan vi bryte den kriminelle sirkelen. Politiet og ungdommene deler dette synet. Begge parter påpeker at arbeid gir dem et alternativ til gjengmiljøet. Bedrifter som McDonald's og Tusenfryd har engasjert seg i initiativer som bidrar til å inkludere sårbar ungdom i arbeidslivet. 

«Jeg vil heller tjene mine egne penger enn å skylde noen noe» sa en 17-åring vi intervjuet.

Ungdomskriminalitet er med andre ord et samfunnsproblem som krever en flerfasettert tilnærming hvor flere aktører samarbeider. Når myndigheter, skole, bedrifter og lokalsamfunn samarbeider tett, kan vi skape et system som bidrar til tilhørighet og en fellesskapsfølelse, gir ungdom muligheten til å lykkes og som forebygger kriminalitet. Som en av ungdommene uttrykte det:

«Alle fortjener en ny sjanse, selv om vi har gjort feil.»

Referanser:

Bjerke, R. (2024). Fremtidens kriminalitetsbilde, politilederskap og kompetansebehov. Foreningen for Arbeidsliv og bærekraft.

Authen, A; Janz, A. C.; Kvamme, A; Natvik, A. (2024). Forebygging av ungdomskriminalitet gjennom samarbeid og inkludering. Bacheloroppgave. Høyskolen Kristiania.

LES OGSÅ

Langt flere unge utsettes for kriminalitet enn vi trodde

Hvorfor opprettes det nye fengselsplasser når barn ikke skal i fengsel?