Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Forskersonen publiserte nylig et innlegg fra Turid Reenaas, leder for «Hjelp meg stoppe volden». I innlegget fremsetter hun beskyldninger om at undertegnede har presentert udokumenterte påstander. 

Selv viser hun til en tverrsnittsstudie fra 37 land med data fra 2002, 2006 og 2010 for å finne belegg for at delt bosted ikke er til det beste for barna etter skilsmisse. Studien finner at delt bosted tilsynelatende er til barns gunst, fordi deres tilfredshet med livet er omtrent like god i denne gruppen som for barn fra intakte familier. 

Men Reenaas burde lest forskernes egne angivelser om svakheter ved studien:

Sosial status og betroelser til far eller mor

Først og fremst er datamaterialet av eldre dato, det representerer ikke nåtiden. De aller fleste av de 37 landene i studien har svært lav forekomst av delt bosted (symmetriske bostedsordninger). Gjennomsnitt av delt bosted i disse landene er nå under 6 prosent. Den er på over 30 prosent i Norge i dag. 

Valg av symmetriske bo-ordninger er sterkt sosialt betinget i land hvor forekomsten er lav. Når en justerer for sosial status (familievelstand), reduseres sammenhengene mellom boordning og barns tilfredshet med livet sterkt. I Norge er forekomsten av delt bosted på over 30 prosent i dag, og til og med i lavere sosiale lag er den også økende. 

Derved ville justeringer i nyere data, kontrollert for sosial status - og data med høyere forekomst av delt bosted - hatt mindre påvirkning på tilfredshet med livet.

Sammenhengene forsvinner helt når forskerne i tillegg justerer for barnas vansker med å betro seg til eller miste kontakt med far eller mor. Denne faktoren synes sterkt assosiert med hoved-forklaringsfaktoren (symmetrisk versus usymmetrisk omsorgstid), ettersom aleneomsorg ofte er knyttet til tap av kontakt med den andre. 

Da har en justert på en slik måte at effekten på tilfredshet med livet forsvinner som dugg for solen. Vi kan stå overfor samspillseffekter som kan utgjøre trusler mot metodenes statistiske gyldighet.

Barna vinner på delt bosted

I innlegget som Reenaas polemiserer mot, har jeg dokumentert med langsgående oppfølgingsstudier, det det ble justert for relevante bakgrunnsvariabler, samt langsgående studier bygget på naturlige eksperimenter - sistenevnte etter lovendringer eller endret rettspraksis. 

La meg i tillegg vise til en fersk samlestudie (metastudie) om delt bosted fra 2023 med 39 enkeltstudier og over én million deltagere. Den viser at delt bosted gagner barna, og at det er de menneskelige og materielle ressursene som bevares med delt bosted, og som er det avgjørende for barna.

Reenaas setter opp tre påstander:

• At regioner i Spania med likestilt familielov ikke har lavere forekomst av familievold enn øvrige regioner
• At stater i USA har opplevd reduksjon av familievold uavhengig av familielovgivning
• At falske anklager om vold er nesten ikke forekommende. 

Den første påstanden belegges med et svært omfattende statistisk materiale fra likestillingsministeriet hvor det ikke er mulig å identifisere regioner med forskjellig familielovgivning. 

Den andre påstanden dokumenteres med tall fra stater i USA om familievold under pandemien (2021). 

Den tredje referansen er et spansk dokument på 1500 sider hvor opplysninger om falske anklager er umulig å gjenfinne. 

Reenaas påstår at det er 10-20 av 130.000 anmeldelser. Her hevder hun at liknende tall finnes i andre land, men referansen hennes viser betydelig hyppigere forekomst av falske anklager. Har hun lest referansen?

Kvinnehatende menn?

Reenaas benekter forekomst av relasjonell vold som ikke bare rettes mot menn, men i økende grad mot kvinner. Det gjelder manipulerende lojalitetstvang overfor barn, ofte ledsaget falske anklager mot en partner som fjernes fra barnas liv. Hun konkluderer med at det er kvinnehatende menn som engasjerer seg: 

«Det virker som om enkelte menn ikke tåler å bli motsagt – og heller lar frustrasjonen gå ut over kvinnene og deres støttespillere. »

Jeg har ingen interesse av å delta i en konkurranse om offerstatus. Jeg er opptatt av at vi får en lovgivning som er sammenfallende med menneskerettsforståelsen og barns rett til omsorg fra to foreldre med akseptable omsorgsevner. De utgjør et absolutt flertall blant skilte foreldre. 

Opp til Stortinget

Jeg registrerer at både overnevnte tverrsnittstudie og Folkehelseinstituttets kunnskapsoppsummering (2022) bortforklarer at det er gunstig for barn å vokse opp med begge foreldrene og familiekapitalen på begge sider. 

De finner imidlertid ingen tegn til, og det finnes heller ingen annen forskning på den generelle befolkning som dokumenterer at en slik virkeliggjørelse av en menneskerett er skadelig for barn eller foreldre. 

Det er nå opp til Stortinget å realisere barns menneskerett.

Aktuelt fra forskersonen:

Krisetider har ført til mangel på kompe­tente arbeidstakere i Europa

Digitalisering skjer ikke i teorien, men i hverdagen