Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Sommeren står for døra og solkremene har funnet veien tilbake til godplassen i butikkene. Men visste du at mange solkremer inneholder stoffer som kan være skadelige for naturen?

Dette har i flere land ført til forbud mot enkelte typer solkremer fordi stoffene de inneholder kan skade livet i havet. Tilsvarende forbud finnes ikke i Norge, selv om vi gjenfinner solkremstoffer i Oslofjorden. 

Kjemisk solfilter

I Aftenposten tidligere i vår redegjorde lege Kaveh Rashidi for dilemmaet knyttet til soling og solkrem. Ifølge ham kan moderat eksponering til sol med beskyttelse fra solkrem være helsefremmende – men solkremen bør ikke inneholde helseskadelige stoffer.

Vi vil legge til at solkremen heller ikke bør inneholde stoffer som er skadelig for miljøet!

Solkremer inneholder ofte kjemiske UV-filtrere. Dette er molekyler som er designet for å tåle sollys uten å gå i stykker – nettopp fordi vi ønsker at solkremen skal vare lenge.

les også: 

Her er det forbudt å bade med giftig solkrem

Problemet er at disse «designmolekylene» også er veldig stabile i naturen. Det betyr at de brytes ned svært sakte, og kan hope seg opp i miljøet. Og når vi bader eller dusjer, finner disse stoffene veien ut i naturen.

På varme sommerdager har du kanskje sett solkrem som flyter som en tynn film på vannet ved populære badestrender.

Miljøskadelige stoffer i Oslofjorden

To eksempler på bekymringsfulle UV-filter, er oksibenzon (benzofenon-3) og oktinoksat (etylheksyl metoksycinnamat). Begge klassifiseres som giftige for vannlevende organismer med langvarige effekter.

På Hawaii har myndighetene tatt dette på alvor. Da forskere påviste at stoffene har uheldige effekter på livet i havet, førte det i 2021 til et forbud mot salg av solkrem som inneholder disse stoffene. Dette var spesielt med hensyn til vern av korallrevet.

Vi gjenfinner oksibenzon blant annet i torsk fra Oslofjorden. Både oksibenzon og oktinoksat finner vi i utløpet fra Bekkelaget renseanlegg. Det er tegn på at stoffene kommer fra private husholdninger, som fra kosmetiske produkter som skyldes ned i avløpet fra vasken eller dusjen.

Ikke bare i solkrem

UV-filtrene tilsettes ikke bare til solkrem, men også i alt fra kosmetikk til maling og plast. Oksibenzon og oktinoksat er vanlige ingredienser i kosmetikk – også i produkter som ikke promoteres med å ha solfaktor.

Her tilsettes «designmolekylene» for å sikre at produktene er holdbare i sollys, for eksempel for å unngå at sminke skifter farge. Andre UV-filtre med lignende egenskaper tilsettes maling og plast.

For de fleste av disse stoffene vet vi i dag ikke hva konsekvensene er for naturen.

Fra studier vet vi at stoffene er giftige, men giftigheten avhenger blant annet av mengden stoff og type organisme. Så, for å vite konsekvensen trenger vi mer kunnskap om hvor mye av disse stoffene som befinner seg i miljøet og om det er sensitive organismer til stede.

Konsekvensen kan tenkes å være større på en liten strand med mange badende og med lav utskiftning av vann sammenliknet med områder lenger ut der det er høy vanngjennomsntrømning. I tillegg vil områder nær utslipp fra renseanlegg kunne være mer utsatt.

Hva kan forbrukere tenke på?

Det er ikke bare korallrevet på Hawaii som bør beskyttes mot disse stoffene. Livet i Oslofjorden er under press og tilførsel av miljøgifter pekes på som en medvirkende årsak.

Når sommeren forhåpentligvis snart er tilbake og vi trekkes mot bading, svaberg og strender, bør vi gjøre som Rashidi foreslår: 

Velg solkremer som anbefales fra Forbrukerrådet, eller som er Svanemerket. Da garanteres du produkter med minst mulig skadelige stoffer – både med tanke på helsen og miljøet.

Aktuelt fra forskersonen:

Selv kvakksalvere kan påberope seg resultater

Digitalisering skjer ikke i teorien, men i hverdagen