Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

ADHD er en utviklingsforstyrrelse som kan vedvare inn i voksen alder. Hovedsymptomene er vansker med oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. I tillegg opplever personer med ADHD ofte også utfordringer knyttet til eksekutive funksjoner. Eksekutive funksjoner er overordnede kognitive ferdigheter som bidrar til å kontrollere oppmerksomhet og regulere atferd. 

Utfordringer med eksekutive funksjoner kan blant annet resultere i vansker med å få med seg beskjeder, skifte fokus underveis i oppgaver og planlegge.

Økning i ADHD diagnoser blandt barn og unge

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (se figur under) har det siden pandemien vært en betydelig økning i diagnostisering av ADHD. Denne økningen gjelder spesielt jenter henvist til spesialisthelsetjenesten.

Behov for nye behandlingstilbud

Med økningen i antall diagnostiserte vil det være behov for et bredere og bedre behandlingstilbud for de som får diagnosen. Mange ungdommer med ADHD får tilbud om behandling med medisiner. 

Selv om flere har nytte av ADHD-medisiner, finnes det ungdommer som ikke ønsker å bruke dem, som ikke opplever tilstrekkelig bedring, eller som opplever bivirkninger av medisinene. For disse finnes det få behandlingsalternativer, og det eksisterer lite kunnskap om ikke-medikamentell behandling.

Viktigheten av fokus på eksekutive funksjoner i behandlingen

Et tidligere forskningsprosjekt ledet av førsteamanuensis Erik Winther Skogli, fulgte opp barn og ungdom med og uten ADHD-diagnose i ti år. Resultatene fra studien viste at eksekutive vansker ofte vedvarer over tid, selv etter at hyperaktivitet og konsentrasjonsvanskene har bedret seg. 

Videre viste resultatene at eksekutive vansker hos barna og ungdommene hadde sammenheng med en økende grad av psykologiske vansker etter ti år. Disse resultatene understreker hvor viktig det er å forske på behandling som har som mål å bedre eksekutiv fungering.

Målrettet trening for bedre oppmerksomhet

Det nye prosjektet er et samarbeid mellom Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, Sykehuset Innlandet og Lovisenberg Diakonale sykehus. Prosjektet undersøker effekten av Goal Management Training (GMT) for ungdom med ADHD. 

GMT er en gruppetrening som går over 7 uker. Hovedfokuset er å bli mer bevisst hvordan oppmerksomhet fungerer, slik at deltagerne kan trene seg til bedre å styre egen oppmerksomhetsevne. I GMT bruker vi en trinnvis tilnærming som innebærer bevisst å stoppe opp og re-fokusere oppmerksomheten for å forhindre avsporing fra for eksempel skolearbeid, samvær med venner, eller andre viktige aktivteter i hverdagen.

Videre jobber vi med å bryte ned større oppgaver i mindre delmål for å gjøre dem mer håndterbare. For å sikre at ungdommene får støtte til å øve på teknikkene, inviteres også foresatte og lærere til veiledning i GMT.

Aktuell forskning

Dette er første gang GMT testes ut på ungdommer med ADHD, men tidligere studier på GMT har vist seg å bedre eksekutiv hverdagsfungering hos en rekke ulike grupper, blant annet pasienter med ervervet hjerneskade, affektive lidelser, psykose og ruslidelser.

Prosjektet gjennomføres som en randomisert kontrollert studie, hvor deltakerne vil bli tilfeldig fordelt til én av to betingelser. Alle deltakerne mottar ADHD-behandling i henhold til Helsedirektoratets retningslinjer, men halvparten av deltakerne gjennomfører i tillegg GMT.

Deltakernes eksekutive fungering, psykiske helse, hverdagsfunksjon og livskvalitet vil bli målt både før, rett etter behandlingsperioden, og frem til to år etter treningen er avsluttet.

De forestående resultatene av studien vil kunne være av betydning for fremtidig forskning på og behandling av ADHD. Dersom GMT viser seg å være effektivt for ungdom med ADHD, kan det åpne muligheten for å benytte treningen som et supplerende behandlingstilbud. 

Ettersom effekten av GMT sammenligens med vanlig behandling, vil resultatene også kunne gi en indikasjon om dagens behandlingstilbud fører til tilstrekkelig bedring. Resultatene kan også bidra til en bedre forståelse av ADHD og tilhørende symptomer.

Les også:

Internasjonal idrettsledelse er sårbar for korrupsjon. Hva kan gjøres?

Vi trenger en oppdatert forståelse av vold