Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Det er straks jul. Førjulstiden er gjerne preget av et høyt alkoholforbruk, noe som er problematisk for mange. 

Det å ha alkoholproblemer er en stigmatisert og misforstått tilstand. Medisinske forståelser har dominert den allmenne forståelsen av alkoholproblemer de siste hundre årene. 

«Alkoholisme» blir forstått som en kronisk, tilbakevendende tilstand der eneste mulige behandling er totalavhold og en erkjennelse av at man ikke har kontroll over alkoholen. Dette er feil.

Forskning viser at alkoholbrukslidelse må forstås som et spekter med ulike former og alvorlighetsgrader.

Episoder med drikking har blitt sett på som tilbakefall, ofte med katastrofale konsekvenser for både personen selv og pårørende. Mange som ikke kjenner seg igjen i, eller ikke identifiserer seg med, merkelappen «alkoholiker», kan unnlate å søke hjelp. Effektive intervensjoner av ulik varighet finnes, men benyttes i for liten grad.

Ikke nødvendigvis en kronisk lidelse

Det er godt dokumentert at rundt 70 prosent av personer med alkoholbrukslidelse kommer ut av problemene uten behandling. Naturlig bedring er med andre ord normalen. 

Lenge har vi visst, senest dokumentert i en ny svensk studie, at behandlinger med reduksjon og kontrollert drikking som mål, kan være like effektive som behandlinger med totalavhold som mål, og bedringen vedvarer gjerne.

LES OGSÅ

Ny studie: Det er mulig å få kontroll på drikkingen, uten å slutte helt

Gener spiller en rolle, men forskning har ikke avdekket spesifikke genvarianter for alkoholproblemer. Ingen genetiske tester kan dermed avdekke risiko for alkoholproblemer. Det er heller ikke godt nok dokumentert at alkoholbrukslidelse alltid medfører varige, skadelige endringer i hjernen. 

Oppsummert viser funnene at alkoholbrukslidelse ikke kan forstås som en kronisk tilbakevende tilstand som bare rammer visse genetisk disponerte personer.

Alkoholindustriens rolle

Alkoholskader henger sammen med det totale alkoholinntaket i befolkningen, og det har over lang tid vært enighet om at alkoholforbruket i samfunnet reduseres mest effektivt med økte priser og begrenset tilgjengelighet.

Mange er kjent med hvordan tobakksindustriens interesser påvirker politikk og lovgiving, men også alkoholindustriens interesser spiller inn i disse spørsmålene, noe som den danske debatten om aldersgrenser for alkoholsalg den siste tiden har vist. Sannsynligvis ville industrien tapt betydelige summer om de som drikker mest begynte å redusere forbruket.

Alkoholindustrien antas å ha bidratt til å sementere stereotypier og fordommer om alkoholproblemer, fordi industrien har interesse av å opprettholde den falske motsetningen mellom såkalt syke og friske. 

Når en liten gruppe defineres som annerledes enn andre, kan industrien beskytte sine kommersielle interesser ved å minimere konsekvensene av «vanlige folks» alkoholbruk. Likevel kan alkoholskader ramme alle som drikker alkohol, og det er individuelt hvor mye den enkelte tåler.

Det finnes ikke et klart skille mellom skadelig og ikke-skadelig bruk. Advarsler på flaskene om «ansvarlig bruk», gjør personen selv ansvarlig for skadene alkohol eventuelt medfører, og utvanner det samfunnsmessige ansvaret.

Flere kan gjøre endringer

En forståelse av alkoholproblemer som en genetisk, kronisk sykdom, kan i verste fall medføre at personen fratas selvkontrollen og mestringsopplevelsen som er nødvendig for endring. Sosiale, miljømessige og samfunnsmessige sider ved alkoholproblemer blir heller ikke tatt tilstrekkelig høyde for. 

For noen kan en identitet knyttet til det å være alkoholiker være positivt for selvforståelsen. For andre vil det å innta en identitet som alkoholiker snarere bidra til en negativ selvoppfatning, som utløser mer skam og stigma.

Et falskt skille mellom syk og frisk hindrer at flere blir oppmerksomme på at de har et problematisk alkoholinntak. Når alkoholproblemer blir forstått ut fra konsekvensene det får i forhold til familie, venner og arbeid, får mengden alkohol som drikkes mindre oppmerksomhet så lenge man klarer å ivareta vanlige forpliktelser. 

Mange bruker dessuten det typiske bildet av en «alkoholiker» som sammenligningsgrunnlag for å rettferdiggjøre eget alkoholinntak.

Eget forbruk forstås som ansvarlig, mens andre ses på som uansvarlige. En forståelse av alkoholbrukslidelse som et sammensatt problem med ulike alvorlighetsgrader, kan bidra til at flere ser på eget forbruk og mulige skadelige drikkemønstre. Dette kan føre til mindre grad av alkoholrelaterte skader i samfunnet totalt sett.

Behov for nyanser

Den dominerende fortellingen om hva det vil si å ha et alkoholproblem må nyanseres og utvides, ikke minst i mediene. Flere historier om alkoholproblemer og bedring trengs for å utvide det stereotype bildet av hva et alkoholproblem er. 

Stigmatiserende ord som alkoholiker og alkoholisme bør unngås. Mer kunnskap om alkoholproblemer vil ha en rekke positive konsekvenser, deriblant mindre stigmatisering og større aksept for å søke hjelp.

LES OGSÅ

Kostråd: Så hva kan vi egentlig spise til jul da?

Hvor full har du tenkt til å bli på julebordet i år?