Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Nå som adventstida er i gang befinner mange seg i hyggelig lag med kjente og kjære. Vi senker skuldrene og unner oss selv det lille ekstra. Samtalene går lett om trivielle ting som været og julegaver - helt til noen bare  MÅ  kommentere maten du har på tallerkenen. 

For finnes det egentlig noe som er mer kvelende for den gode stemningen enn: «Ja, nå ryker de 350 grammene med rødt kjøtt i uka for deg!»

De aller fleste har fått med seg at de nye nordiske kostholdsrådene (Nordic Nutrition Recommendations 2023, NNR2023) blant annet anbefaler maks 350 gram rødt eller prosessert kjøtt i uka. 

Kostrådene har skapt mye diskusjon i media. Det som derimot ofte utelates er hvordan kostrådene skal brukes, og hvorfor vi i det hele tatt trenger dem.

Kort fortalt så er NNR2023 et verktøy for myndigheter, industri og fagfolk, som blant annet danner kunnskapsgrunnlaget for de nye norske kostrådene som kommer i 2024.

Hva er egentlig de nye nordiske ernæringsanbefalingene?

NNR2023 er en rapport som oppsummerer kunnskapen vi har om sammenhengen mellom kosthold og helse. Den beskriver behovet vi har for næringsstoffer som salt, sukker, vitamin D, omega-3 og kalsium, basert på tilgjengelig forskning. 

I tillegg inkluderer den anbefalinger om ulike matvaregrupper, og beskriver hvordan vi kan sette sammen kostholdet vårt for å ivareta god helse. Vi kan bruke rådet om maks 350 gram i uka som eksempel. 

Dette rådet er laget fordi forskningen viser at risikoen for sykdommer som kreft og hjertesykdom minker for hvert gram med rødt eller prosessert kjøtt vi greier å erstatte med eksempelvis fisk og belgvekster. 

Samtidig er kjøtt en viktig kilde til nødvendige næringsstoffer og har en naturlig plass i det norske kjøkken. Anbefalingen om maks 350 gram per uke er altså et kompromiss mellom sykdomsrisiko, helsefordeler og matkultur.

Et nybrottsarbeid i NNR2023 er integreringen av klima- og miljømessig bærekraft i kostrådene. Men det er viktig å poengtere at helseeffekten av mat og drikke har vært høyeste prioritet, mens klimaeffektene har kommet i andre rekke. Likevel er forskerne bak NNR2023 enige om at det er fullt mulig å spise klimavennlig, men det krever at vi gjør endringer for at matproduksjonen skal bli mer klimavennlig. 

Matproduksjonen styres i stor grad av hva vi spiser, så vi må starte med å spise mer av ting som er bra for kloden. Heldigvis er mye klimavennlig mat bra for helsa også!

Hvordan skal vi bruke kostrådene?

Det kan være overveldende å bli servert en liste over matvarer og næringsstoffer med anbefalte mengder og volum. Men vi må huske på at disse tallene er en objektiv oppsummering av forskningen. For eksempel så viser forskningen at risikoen for kreft øker fra første dråpe med alkohol vi drikker. Derfor er anbefalingen å drikke så lite som mulig, og helst ingenting. 

Selv om ikke alle nødvendigvis greier å følge dette konkrete rådet så er det viktig at vi tar informerte valg basert på oppdatert kunnskap. Vi bør ha rådene i bakhodet, og gjøre de endringene som er gunstige og mulige for oss. For kosthold er noe vi lever med hver dag, og selv små grep og endringer kan gjøre en stor forskjell om de opprettholdes over tid.

Nettopp fordi kosthold angår oss alle, skaper det også engasjement. I høst har det vært en offentlig debatt om ultraprosessert mat. NNR2023 har blitt kritisert for ikke å ha med konkrete råd om denne gruppen, og noen har også lansert konspirasjonsteorier om at lobbyvirksomhet fra industrien har påvirket de endelige anbefalingene.

Den konspirasjonsteorien kan legges død med en gang.

Sannheten er at de fleste ernæringsforskere er enige om at kategorien «ultraprosessert mat» er altfor stor. Skjæres alle ultraprosesserte produkter over én kam, så overser vi de åpenbare forskjellene mellom og innad i matvaregruppene. 

Kjøttpølse og yoghurt er ikke det samme. Og matvarer som grovbrød og loff har veldig ulik helseeffekt. NNR2023-rapporten har derfor gitt råd om prosessering innad i hver matvaregruppe, noe som blir langt mer presist. 

Ett generelt råd som er nyttig å følge for alle matprodukter er «… prosessert mat som inneholder mye salt, sukker og fett (og lite fiber) bør byttes ut med varianter med mindre salt sukker og fett (og mer fiber)». 

Når det gjelder matvarer, er det innholdet som er viktig for helsa, ikke hva det kalles.

Kostrådene er et veikart for myndighetene

Det er lett å drukne i informasjon fra både troverdige og mindre troverdige kilder. Forskernes kompetanse og bidrag i NNR2023 har vært å finne og oppsummere den mest solide forskningen og de beste studiene.

Det som skjer videre er myndighetenes jobb. DET er arbeidsfordelingen.

Basert på kunnskapen i NNR2023 skal norske myndigheter lansere nasjonale kostråd neste sommer. Deretter bør vi både kreve og forvente at myndighetene gjør det lettere for oss å følge dem. Det handler om å gjøre de gode matvarevalgene enklere. 

Det vil si at yoghurten med lite sukker i bør være et mer naturlig valg i butikken enn en yoghurt med mye tilsatt sukker. Det handler om regulering av tilgjengelighet og pris. Samtidig er det myndighetenes ansvar å ivareta viktige tema rundt matproduksjon som dyrevelferd, mattrygghet, matsikkerhet og selvforsyning. 

Som forbrukere er det vår jobb å stå opp for det vi mener er riktig, og stille krav til politikere og matprodusenter om å forbedre dagens matsystem, hele veien fra produksjon til salg.

Så hva kan vi spise da?

Svaret er at vi skal fortsette å spise fra det samme norske kjøkkenet. Men vi må i fellesskap gradvis justere kostholdet til å ligne mer på de nye anbefalingene. For «350 gram» greier vi ikke i år, og heller ikke neste år, og sannsynligvis heller ikke om fem år. 

Men baby-stegene vi tar i dag danner grunnlaget for at våre barn skal få det til i framtiden. Og siden hvert eneste gram teller, er det lurt å putte en ekstra potet framfor en ekstra medisterkake på juletallerkenen i år. Så ivaretar man både helsa, klimaet, og den gode stemningen.

les også

Mat-Norge i rødt, hvitt og blått - kjøttets fargekart på villspor