Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er stor knapphet på arbeidskraft i Norge. Mangel på helsepersonell har lenge vært et problem, de nye grønne næringene sliter med å få tak i ingeniører som er bundet opp i oljesektoren, IKT-arbeidere er mangelvare over alt til tross for storstilt satsning på nye studieplasser de siste årene, og skolene får ikke tak i kvalifiserte lærere. 

Men også i andre næringer, som bygg og anlegg, reiseliv og transport og industrien mangler det folk. Flere av yrkesgruppene med størst mangel er fagarbeideryrker som helsefagarbeidere, tømrere, snekkere og elektrikere, og mangelen har vedvart over tid. 

Disse funnene understøttes av mange undersøkelser og er grundig dokumentert i flere av HK-dir sine publikasjoner, deriblant rapporten «Framtidige kompetansebehov. Kunnskapsgrunnlag for kompetanseutvikling 2023», som lanseres i dag.

Mange vil kanskje tenke at problemet har en enkel løsning: Å sørge for at de som er arbeidsledige kommer i jobb. Men alle arbeidsledige har ikke nødvendigvis den kompetansen som trengs. Dessuten hadde det ikke monnet nok om alle de arbeidsledige hadde fått jobb. Arbeidsledigheten i Norge er svært lav, og vi har faktisk flere ledige stillinger enn arbeidsledige (tall fra SSB for tredje kvartal 2023).

Mange i arbeidsfør alder er utenfor arbeidslivet

De arbeidsledige utgjør imidlertid bare en liten andel (7 prosent) av en stor gruppe mennesker i arbeidsfør alder som verken er i arbeid eller utdanning. I denne gruppen kan det være en betydelig arbeidskraftreserve. 

I et notat fra HK-dir bruker vi tall fra SSB for 2022 (som er det nyeste året med tilgjengelige tall) for å beskrive denne gruppen. Hele 500 000 personer, eller over 14 prosent av befolkningen mellom 15 og 61 år var verken i arbeid eller utdanning da. Andre aldersinndelinger kan gi enda høyere tall. 

NAV ser for eksempel ofte på gruppen 20-66 år og kommer da frem til nesten 660 000 personer utenfor arbeid, utdanning eller alderspensjon i 2022. 100 000 av de 500 000 HK-dir har studert er under 30 år – en gruppe det er spesielt viktig å hjelpe ut i jobb fordi de har så mange år foran seg i arbeidsfør alder. 

NAV beregnet i sin bedriftsundersøkelse våren 2023 at det mangler mer enn 50 000 personer i det norske arbeidsmarkedet. Så hvis vi hadde klart å hjelpe halvparten av de unge utenfor utdanning og arbeid ut i jobb, eller en tiendedel av de mellom 15 og 62 år, ville vi langt på vei ha løst problemet.

Mangel på kompetanse er en stor hindring

Dette er imidlertid lettere sagt enn gjort. Mer enn halvparten av de utenfor arbeid eller utdanning har helseutfordringer, og en del er ikke i stand til å jobbe. Med riktig tilpasning, er det likevel god grunn til å tro at flere hadde greid å delta i arbeidslivet. 

Et stort problem er imidlertid at de ofte mangler den kompetansen som trengs – nesten halvparten har ikke videregående skole. Samtidig vet vi at å ha fullført videregående skole er svært viktig for tilknytning til arbeidslivet. I tillegg er innvandrere overrepresentert, og svake norskkunnskaper et av flere hindre.

Kanskje vi bare kan sørge for at flere tar videregående skole, da? Det er heller ikke så enkelt, og en utfordring har vært at voksenopplæringen frem til nå ikke har vært godt nok tilpasset voksnes livssituasjon og behov. Voksnes livssituasjon skiller seg ganske mye fra ungdommers, eksempelvis i at de ofte har forsørgeransvar og større utgifter til livsopphold. 

Med den gamle voksenopplæringen har mange måttet gå lange løp, hvor norskopplæringen ikke har vært integrert i den formelle kvalifiseringen, men foregått separat. For mange har det tatt lang tid før man har fått opplæring som er direkte relatert til yrket man vil jobbe med og kommet ut i praksis. 

Veien for å kvalifisere seg til et fagbrev kan dermed ha fremstått som altfor for lang for en som mangler deler av grunnskolen og har svake norskkunnskaper. Det kan for eksempel gjelde helsefagarbeider, som er den yrkesgruppen det er størst mangel på etter sykepleiere.

En ny modell for voksenopplæringen kan være løsningen

En ny modell for voksenopplæring – modulstrukturert opplæring – kan imidlertid bidra til å bøte på problemet. Her gjøres voksenopplæringen, både på grunnskolenivå og videregående skole nivå, mer fleksibel og, ikke minst, mer tilpasset voksnes livssituasjon. Modellen gjelder i første omgang i 13 utvalgte yrkesfaglige utdanninger det er stor etterspørsel etter i arbeidslivet og blant voksne deltakere, som helsearbeider, betong og produksjonsteknikk. Den er vedtatt i Stortinget og settes i verk til høsten. 

HK-dir har, sammen med Utdanningsdirektoratet, ansvar for implementering og videreutvikling, og dette skjer i tett dialog med partene i arbeidslivet. Modellen har vært testet ut siden 2017 med gode resultater. 

Det er derfor god grunn til å tro at flere voksne vil kvalifisere seg for arbeidsmarkedet med modellen. Den vil i så fall være som et Kinderegg, med en trippel positiv effekt, der den fører til reduksjon i både trygdeytelser og utenforskap, samtidig som den bidrar til å dekke den store mangelen på arbeidskraft. 

Les også:

Bør egentlig universiteter og høyskoler drive med mindfulness og selvrealisering?

«Krydrer» antibiotika for å lure bakteriene