Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. 

Skjermtid blant unge blir ofte nevnt som en medvirkende faktor til en rekke utfordringer ungdom står overfor i dag, som for eksempel økte psykiske helseplager, nettmobbing og svakere skoleresultater. 

Nesten alle norske ungdommer har en mobiltelefon, og for mange er den en viktig del av oppveksten. Det er viktig å erkjenne at overdreven skjermbruk kan ha negative konsekvenser for ungdoms helse. Flere unge uttrykker også selv et ønske om å bruke mindre tid foran skjermen. 

Likevel, selv om overdreven skjermbruk kan være utfordrende, viser forskning at unge anser skjermen som det viktigste verktøyet i livene deres.

Skjermen i hverdagen

Unge bruker ikke bare skjermen til sosiale medier og endeløs «scrolling». Ungdommen bruker også skjermen for å kommunisere og være sosiale. Skjermen kan også spille en viktig rolle i ungdoms kreative utfoldelse og engasjement i saker de bryr seg om. 

Videre viser tall fra Medietilsynet at rundt 70 prosent av norske ungdommer bruker telefonen eller andre digitale enheter til å søke etter informasjon hver uke. Skjermen har derfor et stort potensial til å være en viktig arena for å formidle informasjon og råd om psykisk helse til denne aldersgruppen.

Digitale hjelpetjenester

Også når det kommer til det å be om hjelp og støtte for konkrete utfordringer, kan skjermen være en viktig ressurs. Helsedirektoratet peker på at tradisjonelle hjelpetjenester ofte ikke er tilgjengelig for ungdommen når behovet oppstår, særlig på kveldstid. 

Samtidig vet vi at for mange unge kan det være krevende å be om hjelp når de opplever utfordringer. Gjennom digitale ressurser kan man tilby enkel og rask tilgjengelig hjelp for unge, også utenfor åpningstidene til tradisjonelle helsetjenester.

Som et eksempel har ulike krisetjenester i landet et høyt trykk av personer som tar kontakt. Mental Helses chattetjeneste, Sidetmedord, mottok over 100 000 henvendelser i 2024, og det er nærliggende å tro at en betydelig andel av disse kom fra unge. 

Kirkens SOS rapporterer også at de har besvart over 20 000 chatter, hvor nesten 80 prosent av brukerne er under 29 år. Tallene viser at slike digitale tjenester har en unik mulighet til å støtte ungdom og nå dem som kanskje ikke søker hjelp andre steder.

Apper for bedre psykisk helse

På mobiltelefonene sine kan unge også laste ned apper spesifikt rettet mot å styrke deres psykiske helse. På verdensbasis anslås det at det finnes over ti tusen slike apper tilgjengelig i dag. Disse appene kan være gode ressurser for å støtte ungdom med spesifikke utfordringer som angst, depresjon eller stress. De kan også være mer generelle, med fokus på å styrke psykisk helse og velvære. 

Mange av appene tilbyr praktiske øvelser som pusteøvelser, mindfulness-teknikker eller metoder basert på kognitiv atferdsterapi som kan være gode alternativer for å fremme psykisk helse og forebygge psykisk uhelse blant ungdom.

Digitale løsninger verdsettes av ungdom

Ikke overraskende er mange unge er positive til digitale ressurser utviklet for å bedre psykisk helse. Slike ressurser kan gi ungdom muligheter til å innhente informasjon, søke støtte og jobbe med sin egen psykiske helse på sine egne premisser, samtidig som de er anonyme. 

Ungdom trekker også frem at slike løsninger kan bidra til å sikre dem muligheten til å håndtere utfordringer på en trygg måte på egen hånd uten å involvere andre. Samtidig er de positive til at slike ressurser er tilgjengelig, når som helst i døgnet.

Kvalitet er viktig

Det er viktig at tilbudene man gir unge er kvalitetssikrede og forskningsbaserte. Kvaliteten på mange av de digitale ressursene som finnes for unge i dag varierer. For eksempel er mange psykisk helse-apper utviklet med kommersielle hensikter, og noen gir løfter de ikke kan holde.

For at digitale tilbudene skal være et positivt tilskudd til unges digitale hverdag, må de være kvalitetssikrede og komme fra troverdige og pålitelige aktører. Dette sikrer at de som bruker dem kan føle seg trygge når de søker hjelp og støtte. På denne måten kan vi sikre at de digitale ressursene bidrar til å skape et trygt og støttende alternativ for unge i den digitale hverdagen. 

Digitale løsninger fremover 

Vi må anerkjenne at unge er en digital generasjon. Mange ønsker mer kvalitetssikrede og brukervennlige digitale tjenester som kan hjelpe dem med utfordringer og ting de er opptatt av. Hvis vi ikke utnytter mulighetene digitale ressurser gir, risikerer vi å svikte i arbeidet med å tilby forebyggende og helsefremmende tiltak til unge på plattformene de bruker store deler av livet sitt. 

Digitale ressurser kan ikke erstatte menneskelig kontakt, men de fungere som et supplement til eksisterende tilbud. Eller kanskje i noen tilfeller, som det eneste alternativet for unge som ikke kan eller ønsker å søke annen type hjelp eller støtte.

Spørsmålet er ikke om vi bør skal være mer til stede på skjermen for unge– det er hvordan vi kan gjøre det på en måte som best mulig støtter dem og deres psykiske helse. Ved å tilby kvalitetssikrede digitale tjenester kan vi gi ungdom støtte på deres premisser og nå dem som ellers ikke oppsøker hjelp.

Aktuelt fra forskersonen:

Å vokse opp som flyktning er ofte langt mer utfordrende enn det vanlige ungdomslivet

Nationaltheatret: Et tilbygg vil være et overgrep mot bygningens unike kvaliteter

Referanser. 1. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2024/241128_barn_og_medier_2024.pdf

2. Frontiers | Technology supports me: Perceptions of the benefits of digital technology in adolescents

3, Ungdomshelse i en digital verden - Helsedirektoratet

4, https://mentalhelse.no/content/uploads/2025/04/Arsmelding-2024.pdf

5, https://www.kirkens-sos.no/assets/documents/%C3%85rsmelding-Kirkens-SOS-2024.pdf

6, JMIR Formative Research - Exploring Adolescents’ Attitudes Toward Mental Health Apps: Concurrent Mixed Methods Study