Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Halvparten av Norges innbyggere mener at nasjonal matproduksjon er like viktig som et sterkt forsvar. Det viser en undersøkelse som nylig er gjort av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Myndighetene ønsker å styrke matsikkerheten. Stortinget har vedtatt at Norge skal ha 50 prosent selvforsyning.

Det er ikke mulig å diskutere beredskap og samfunnssikkerhet uten å inkludere matsikkerhet. Det handler selvfølgelig ikke bare om nok mat til soldatene og egne beredskapslagre, men om trygg, tilgjengelig og tilstrekkelig mat til hele befolkningen i en krisesituasjon. Dette skaper behov for ny kunnskap og nye løsninger om beredskap og matsikkerhet.

Vi har aldri vært selvforsynt

At matsikkerhet er viktig for både samfunnet og den enkelte av oss, er ikke noe nytt. Historien har mange eksempler på at menneskeskapte og naturskapte kriser medfører matmangel for både mennesker og dyr. Vi fikk en liten prøve med stormen Amy i år med stengte veier og strømbrudd, og neste gang kan det bli verre.

Vi er også helt avhengig av importvarer. I moderne tid har Norge aldri vært selvforsynt. Konflikt og kriser gjør oss derfor ekstra sårbare fordi tilgang på viktige importvarer som matkorn, sukker, gjødsel og dyrefôr kan bli kraftig redusert. 

Et importavhengig matsystem kan være sårbart så lenge vi ikke er forberedt – matsikkerhet er derfor et aktuelt beredskapsspørsmål. Her er noen grunner til at vi bør sette matsikkerhet på dagsorden:

Geopolitisk og klimamessig utfordringer

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og verden er vesentlig mer kompleks og uforutsigbar, spesielt for et lite land som Norge som er avhengig av import. Vår regelstyrte verden er utfordret av nye tollbarrierer, forvitring av handelsavtaler og forskyving av makt og allianser. 

Krig, konflikter, og ny verdensorden gir andre politiske konstellasjoner og handelsregimer. Dette kan føre til at Norge mister tilgang til viktige importvarer som er avgjørende for matsikkerheten vår i spesielt en krisesituasjon.

Samtidig skaper miljø- og klimaendringer nye rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt. Varmere klima kan gi økt matproduksjon, men også mer nedbør noen steder og manglende nedbør andre steder. Dette gir økt risiko for tørke, ras og flom, som igjen påvirker både matproduksjon og distribusjon av mat globalt og lokalt.

Sårbarhet i norsk matproduksjon

Norge er helt avhengig av importerte innsatsfaktorer for å produser mat og import for å ha nok mat til befolkningen. I krisesituasjoner gjør det oss svært sårbare. Det kan gi store svakheter i verdikjeden i et beredskapsperspektiv – fra produksjon til distribusjon av både matproduksjon og fangst av mat på land og til sjøs.

Sjømatsektoren er internasjonal, og kan rammes av konflikter som begrenser tilgang til fiskefelt og eksportmuligheter. Viktige spørsmål er hvordan Norge kan redusere vår avhengighet av import.

Risiko for redusert matsikkerhet

Norge har trygg mat. Matsikkerhet handler ikke bare om trygg mat, men også om tilgjengelighet mat for hele befolkningen. For best mulig matsikkerhet, må vi tenke nytt om hva som regnes som mat, hvordan vi kan øke matproduksjonen, hvordan vi kan bli mer selvforsynte, hvordan den høstes, lagres og distribueres – også uten tilstrekkelig fôr, gjødsel og energi, og under vanskelige miljø- og samfunnsmessige forhold.

Kunnskap og innovasjon kan bidra til stabile forsyningslinjer og til å utvikle nye matkilder og produksjonsformer. Dette kan gi grunnlag for at matsystemet også holder høy standard for dyrevelferd og mattrygghet.

Behov for areal til matproduksjon

Arealer til matproduksjon i Norge er begrenset. Mange landbruksarealer har høy verdi til alternativ bruk som til bygninger og infrastruktur. Matproduksjonen vår er avhengig av produktive arealer.

Kampen om arealene er kompleks med mange og konkurrerende interesser om arealbruk. Kommunal arealplanlegging skal balansere mellom konkurrerende og ofte gjensidig utelukkende arealbehov.

Gode erfaring med forskning

I Norge har vi vært flinke til å utvikle kunnskap om matproduksjon, ta i bruk ny teknologi og finne nye løsninger. Globale og lokale samfunnsendringer har imidlertid skapt nye behov og utfordringer – og nye perspektiver.

Forskningsrådet har prioritert å utvikle ny kunnskap og nye løsninger om matsikkerhet slik at vi har trygg og nok mat i Norge, også i en krisesituasjon. Dette er ett viktig skritt på veien til å se mat i et beredskaps- og sikkerhetsperspektiv.

Aktuelt fra forskersonen:

Veien mot å gjenvinne urfolks stedsnavn er lang og krevende

All forskning skal ikke løse samfunnets problemer