Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Den siste tiden har vi kunne lese i flere medier, inkludert på forskning.no 9. mai, at rekordmange unge ikke vet hva de vil jobbe med som voksne. Oppslagene tar utgangspunkt i resultater fra PISA-undersøkelsen, der norske 15-åringer blir spurt om hva slags jobb de forventer å ha når de blir 30 år gamle. 

Misvisende tall

Elevene svarer på dette spørsmålet med egne ord, og svarene blir deretter kategorisert etter en internasjonal standard for yrkesklassifisering. I mediesakene står det at andelen som ikke vet hva de vil jobbe med, har økt kraftig, fra 21 prosent i PISA 2015 til 45 prosent i PISA 2022. 

Disse tallene mener vi er misvisende.

Tallene kommer fra en OECD-rapport, der forfatterne har kombinert flere ulike kategorier av elevsvar for å komme fram til disse prosentandelene. Det er verdt å se litt nærmere på hva som ligger bak de ulike kategoriene med elevsvar. 

Den første kategorien er den som passer best med konklusjonen, nemlig alle svarene der elevene skrev «vet ikke». Dette var 9 prosent i 2015 og 12 prosent i 2022.

Den andre kategorien er vage svar (4 prosent i 2015 og 8 prosent i 2022). Eksempler på slike svar er «jobbe med mennesker», «noe med IT» eller «en jobb med god lønn». 

Dette er svar som ikke kan plasseres inn i noen spesifikk yrkeskategori etter den internasjonale standarden for klassifisering av yrker som brukes i PISA. Men det er i mange tilfeller svar som forteller oss at elevene har en viss idé om hva slags type yrke de ser for seg.

Den tredje kategorien er elevsvar som ble kategorisert som ikke-relevante eller useriøse (3 prosent i 2015 og 4 prosent 2022). Eksempler er «jeg vil jobbe som batman» eller «????».

Den siste kategorien er blanke eller manglende svar. Det er i denne kategorien vi ser den største økningen, fra 5 prosent i 2015 til 21 prosent i 2022.

Langt fram og langt bak

Noe av denne økningen kan selvsagt være et tegn på at flere elever enn tidligere ikke vet hva de skal bli i fremtiden. Men mye av forklaringen tror vi ligger i at dette spørsmålet var plassert tidlig i spørreskjemaet til elevene i 2015 og langt bak i spørreskjemaet i 2022. 

Den høye andelen ubesvarte i PISA 2022 kan derfor skyldes at mange elever ikke kom så langt at de fikk svart på dette spørsmålet.

Ved å kombinere disse kategoriene med elevsvar, kan man konkludere med at 21 prosent av elevene i PISA 2015 og 45 prosent i 2022, ikke oppga presise nok svar til at disse kunne kategoriseres inn i et spesifikt yrke. Men det er ikke et godt grunnlag for å si at det er en stor økning i andelen unge som er usikre på framtidig yrke.

Aktuelt fra forskersonen:

Lær elevene å stå i vanskelige debatter

Å tvile på ansattes syke­meldinger kan bli svært dyrt