Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Spørsmålet i overskriften kan virke snodig banalt, men som folklorist som jobber med jul har det stadig kommet tilbake til meg. 

Skal man tro klagesangen på nett og i andre medier, virker det å være et spørsmål som opptar andre også. For folk begynner jo alt for tidlig med julefeiringen! Det er sørenmeg julemarsipan til salgs fra oktober!

Men er det virkelig sånn at jula kommer stadig tidligere? Og hvordan skulle man i så fall ha målt det?

Hvordan måle julefeiring

Altså: hvordan kan man empirisk teste når det er den jevne norske feirer jul? Nasjonalbiblioteket gjorde for en tid tilbake en fin undersøkelse av saken i sine avisarkiv. 

De konkluderte både med at jula faktisk begynner tidligere nå enn den gjorde før, og at det har vært omtalt siden 1960. 

Men medias omtaler gir oss jo bare én side av bildet. En åpenbar mulighet kunne vært å be om tilgang til varemagasinene eller Nilles salgsstatistikk. En annen kunne vært å telle antallet God Jul-ønsker i sosiale medier, eller sende ut en spørreundersøkelse om når folk feirer (baker, samles, går rundt juletreet, spiser ribbe). 

Slikt krever imidlertid tid og ressurser det syntes ganske uoverkommelig å få tilgang til. Med Forskningsrådets stadig trangere nåløye virka det ikke verdt bryet å legge arbeid i å søke forskningsmidler for å svare på spørsmålet om tidfesting av moderne jul. 

Men kanskje jeg kunne undersøke noe selv, i min egen hverdag?

Hobbyforskning uten tellekanter

I høstmørket i Grorud bydel går jeg daglig forbi fint opplyste boligblokker. I morgen- og ettermiddagstimene lyser vinduene opp av folks dagligliv: glimt av bustete morgenhoder over kjøkkenbord, utålmodige barn som titter ut av stuevinduer mens de venter på middagen. Ut over seinhøsten kommer også lysdekorasjonene fram. Tilsynelatende flere og flere for hvert år som har gått. Kanskje jeg kunne bruke en boligblokk som case?

Alle akademikere trenger en kreativ forskerhobby som ikke er styrt av arbeidsgiver, tellekanter, forskningsstrategier eller andre føringer. Vinteren 2024-2025 var dette min: telle julelenker på vei til eller fra jobb. 

Blokka jeg valgte meg er en stor blokk, med 240 vinduer. I denne blokka finnes både store familieleiligheter med fire-fem rom, og mindre hybler. De 240 vinduene jeg kunne se fra der jeg sto når jeg fotograferte var både kjøkken-, stue- og soveromsvinduer: innblikk i omtrent 80 husstanders vinduspynt.

Juleforskningsresultater

Hver dag (hvis jeg fikk det til) tok jeg bilde av den samme blokka og noterte meg hvordan lyspynten dukka opp. Først noen få i november, spredt i begynnelsen, flere og tettere etter hvert som det nærma seg julaften. Jeg lagde tabeller og noterte i regneark, og fortsatte helt til nesten alle lysdekorasjonene var slukket.

Resultatet av tellingen var slik:

Allerede da jeg begynte å ta bilder til prosjektet mitt den 11.november, hadde to verandaer fått lyslenker på seg. Siden lyslenker har blitt stadig billigere og mer tilgjengelige, tror jeg ikke vi kan regne dette som et tegn på at to familier i blokka har flytta julefeiringen til en høstmåned, og at de bak de fine verandaene satt og knaska ribbe og pepperkaker fra tidlig i november. Det er atskillig mer sannsynlig at disse to husstandene tenker på lyslenker som en fin vinterpynt i novembermørket. 

Det tok også litt tid før de to fikk følge av andre naboer. Først ei uke seinere, den 19. november, kom mer pynt til. Fremdeles var det også kun snakk om lyslenker. Det første synet av mer julete lyspynt kom torsdagen før første søndag i advent, som i 2024 var den 28. november. 

Da dukket den første adventsstjerna opp. Den helga var også startskuddet for veldig mange av de andre familiene i blokka. Kurven gikk deretter bratt oppover med stadig mer lyspynt i vinduer og på verandaer, og stadig flere stjerner – til toppen med 45 av 240 vinduer pynta den 24. desember.

Når slutter jula?

Jeg var allerede ganske fornøyd med prosjektet mitt. Det hadde vist meg en ganske forutsigbar kurve med hovedvekten av pyntinga i desember, og en jevn stigning fram til julas klimaks på julaften. Men nå meldte neste spørsmål seg: når slutter egentlig jula? Når tar folk julepynten sin ned? 

les også:

Hvorfor tjuvstarter vi på jula i adventstiden?

Jeg skjønte at jeg måtte fortsette dokumentasjonen. Som man kan se av grafen min, er det en voldsom nedgang på en bestemt, tradisjonell dato: trettende dag jul er siste dag med virkelig mye pynt i vinduene i blokka. Mens det lørdag 5.januar var lyspynt i 38 vinduer, var det bare 16 pynta vinduer søndag 6. januar.

Konklusjon

Blokka jeg valgte meg har en ganske gjennomsnitts befolkning for Norge hvis man ser på variabler som kjønn, alder, og utdanning. Den skiller seg ut fra den norske befolkningen for øvrig ved at folka som bor der i litt større grad har trange levekår, og i mye større grad har innvandrerbakgrunn. 

Det siste kan forklare hvorfor det ser ut til at det ikke er alle husstandene som pynter til jul i vinduene sine. Men de som feirer jul, de ser ut til å pynte i et ganske tradisjonelt tidsrom. For de aller fleste i juleblokka mi så begynner de første juleforberedelsene ved første søndag i advent – og jula varer til trettendedagen.

At handelsstanden velger å reklamere med jul i alle slags former stadig tidligere, eller for den saks skyld at påvirkere i sosiale medier snakker om at de kaster jula ut ved nyttårstid, det ser altså ikke ut til å ha hatt den helt store påvirkningen på hvordan hver enkelt familie i Norge organiserer høytida si.

Aktuelt fra forskersonen:

Rasisme kan være en tvetydig opplevelse. Hva betyr det?

Oslofjorden kan reddes, men det vil koste