Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Førsteamanuensis Jonas Jakobsen gir gode råd til hvordan vi som samfunn og enkeltpersoner kan motvirke usunn polarisering i et innlegg på Forskersonen 18. april. Han viser blant annet til betydningen av å styrke institusjoner som opprettholder demokratiet, som redaktørstyrte medier og offentligheten. 

Her vil jeg supplere med å løfte frem undervisningsrommet som en sentral og for lite brukt arena.

Når undervisningen starter for dagen blir ikke bekymringer over krig, dyrtid, konsekvenser av Trumps inngripen i USA og politisk uenighet lagt igjen utenfor. De er med inn i rommet. Der har lærere et enormt potensial til å belyse vår tids viktigste kontroverser fra et faglig ståsted. 

Det kan gjøres ved å diskutere aktuelle saker, gjøre plenumsanalyser og bygge broer i meningsmangfoldet fra et informert ståsted – i stedet for å snu bunken fra forrige semester og håpe ting går over.

Motstandskraft må læres

I den norske debatten om læringsmiljø har søkelyset vært på å skape trygge rammer for de lærende, og for all del unngå å støte noen. Undervisningsrommene våre skal være trygge og ivaretagende soner for alle. Men denne forståelsen overser et viktig poeng: 

Verden er ikke trygg og ivaretagende. I boken «The Art of Effective Facilitation: Reflections From Social Justice Educators» argumenterer forfatterne Brian Arao og Kristi Clemens for at vi gjør de lærende en bjørnetjeneste ved å lulle dem inn i en innbilning om at den er det. 

Det gjelder spesielt for marginaliserte grupper. Altså nettopp dem som vi er særlig påpasselige med å beskytte mot ubehag. Men for disse er det ekstra viktig å opparbeide seg motstandskraft og evne til å stå stødig i møte med andres meninger eller fordommer.

Fra «safe space» til «brave space»

Den profesjonelle omsorgen til lærerstaben ligger ikke i å verne de lærende mot konfrontasjoner og ubehagelige meninger. Den ligger i å gi dem en arena til å øve på å stå oppreist i dette terrenget. Og den ligger i å gi dem tilgang til verktøy som de kan ta i bruk når de skal manøvrerer seg i verden utenfor klasserommet. 

Det er tross alt der de tilbringer mesteparten av livet. Undervisere har et ansvar for å sørge for at de rustes for virkeligheten slik den er – ikke slik vi skulle ønske den var.

I stedet for å tilrettelegge «safe spaces» bør undervisningsrommene ta sikte på å bli «brave spaces»: Modige rom med plass til både populære og upopulære meninger. Et sted der man trenes i å forsvare sin integritet med kunnskap og solide resonnementer. 

For det er en prestasjon å bruke egen stemme til å fronte solide argumenter i møte med hat, hets eller uenighet. Det må læres gjennom prøving og feiling. Og selv det dårligste argument blir stående til det taper mot et som er bedre.

Underviseres redsel for å støte

Læringsfelleskapene våre har alltid vært et politisk anliggende, og mange underviser i fag som i utgangspunktet har sterke politiske anslag. Men det er en viktig erkjennelse at undervisning aldri er helt nøytral, uansett fag eller nivå. 

Historie, litteraturvitenskap, sosiologi, økonomi, psykologi – eller biologi, for den saks skyld – undervises fra gitte perspektiver og fagtradisjoner mens andre utelates. Dette må vi ta inn over oss. Og vi må sammen skape aksept for at alle fag aktualiseres i det politiske spenningsfeltet de befinner seg i.

I dag kan det å ta i kontroversielle, politiske temaer i undervisningen kjennes for risikabelt fra undervisersiden. Lærere forteller at de er redde for å si noe feil, for å støte noen. De er urolige for å få sanksjoner i etterkant. 

Det er skummelt å ta i de mest brennbare temaene selv når de er høyaktuelle i nyhetsbildet. Det er vårt felles demokratiske ansvar å bidra til at lærere kan – og tør – å gjøre det når det er faglig relevant.

Europarådets opplæringsmateriell

Europarådet har lansert opplæringsmateriell til lærere og skoleledere. Her instrueres lærere blant annet i hvordan man går frem for å undervise i politisk ladede temaer. 

Materialet er basert på demokratiske verdier og menneskerettigheter. Det presenteres som en respons på en rekke voldelige angrep i Europeiske land, inkludert 22. juli i Oslo. Jeg oppfordrer norske skoler til å ta dette eller tilsvarende materiell i bruk – slik at lærere får opplæring i å undervise i krevende tematikk.

For Europarådets oppfordring er klar: 

Lærere må undervise i kontroversielle temaer fordi det er farlig å ignorere dem. Lærere er en ressurs som kan bidra til at nye generasjoner blir etisk bevisste og samfunnsengasjerte borgere i demokratiet vårt. Hvordan får vi til det? Ved å ruste dem til fredelig dialog og toleranse for meningsmangfold gjennom utdanningssystemet.

Bruk debatt som undervisningsform

I egen undervisning har jeg positiv erfaring med debatt som interaktiv undervisningsform. En god start er å la den aktuelle gruppen selv utarbeider etiske rammer for diskusjonen. Lanser deretter temaet og la studentene bruke tid på å utarbeide argumenter – både for og imot.

Bruk anledningen til å sette temaet inn i en historisk kontekst og la studentene prøvde argumentene sine mot hverandre. La personer med sterkest meninger om et tema få oppgaven med å finne argumenter fra «den andre» siden. Slik kultiveres empati og evner til nyansering og kritisk tenkning.

Støtt undervisere som tør

Foreldre, studenter, du og jeg må tåle at argumenter vi ikke er enige i – inkludert de mest kontroversielle – blir drøftet i undervisningssammenhenger. Støtt undervisere som tar i kontroversielle temaer slik at flere tør å gjøre det fremover.

På lang sikt gagner det alle å verne om vårt verdifulle demokrati og ytringsfrihet. For er det en ting tiden har vist, så er det at meninger ikke stilnes gjennom undertrykkelse eller ved å late som om de ikke finnes. De blir ikke borte av at du holder deg for ørene. 

Før eller siden sprenger de seg til overflaten på den ene eller andre måten. Og da er en meningsmotstander som har lært å bruke ord til å uttrykke dem det foretrukne alternativet hver gang.

Aktuelt fra forskersonen:

«Selektiv antirasisme» er et ladet og potensielt farlig begrep

Kommer vi alle til å prate kebabnorsk?