Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Under partilederdebatten under årets Arendalsuke var det kun statsministeren som rakk opp hånden da debattleder spurte om hvem som mente at vi er på god veg til å nå klimamålene. 

Som offentlig-sektor -doktorgradskandidat har jeg snakket med mange offentlig ansatte og lokalpolitikere og får til stadighet indikasjoner på at det er tvil om målene vi har vedtatt faktisk er oppnåelige. Hva gjør dette med våre muligheter for å nå målene? Det fremmer i alle fall ikke engasjement og endringslyst.

Gode på å sette mål men vanskelig å endre praksis

Vi er gode på å sette oss mål her i landet. Jeg tenker ikke på hvilke som helst mål, men på disse sektorovergripende, overordnede og visjonære målene om en mer bærekraftig fremtid. 

På tampen av fjoråret sluttet vi oss til FNs naturavtale med blant annet mål om å restaurere 30 prosent av skadet eller ødelagt natur innen 2030. Vi har også mål som skal sikre et rettferdig samfunn for alle. For eksempel sier Folkehelsemeldinga at vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Men hvorfor virker det som om disse målene ikke er verdt mer enn papiret de er skrevet på? 

Noen vil nok peke på at lovverk, retningslinjer, sjekklister og insentiver brukt i det daglige henger etter. 

Andre vil kanskje nevne målkonflikter og at det er umulig å gjøre alle til lags eller at faktorer som økonomi, politikk eller demokrati innskrenker handlingsrommet. Uansett forklaring, det kan virke som vi har en tendens til å velge hvilke(t) mål som skal ligge til grunn for beslutninger og neglisjere resten.

Vi kan nå målene

Både tregt lovverk og målkonflikter er eksempel på hindre for å nå målene. Men hvorfor? Lovene kan endres og ved å gjøre ting på nye måter kan målkonflikter unngås (se mitt tidligere debattinnlegg for å lære mer om dette). Mange snakker om manglende prioritering og mot til å gjøre ting annerledes. Kan denne handlingslammelsen skyldes at vi ikke tror på målene våre?

Hvilke mål vi setter kan ha store konsekvenser for hvilket samfunn vi får i fremtiden. Men dette gjelder jo bare om man faktisk tror på målene og jobber for å nå de hver dag, året rundt. Jeg vil utfordre de av dere som ikke tror at målene kan nås til å revurdere deres synspunkt.

Føler du på motstand? Ja, det er riktig at det finnes forskning som tydelig viser at det vil være vanskelig å nå 2 graders-målet og vi har statistikk som viser at Norge henger etter på en rekke bærekraftsmål. Men det finnes også forskning som viser at målene kan nås. For eksempel har man gjennom det globale forskningsprosjektet Earth4All funnet ut at vi kan nå alle FNs bærekraftsmål. Her kommer det også konkrete anbefalinger til politikkutforming som tar oss til denne fremtiden.

Folk ønsker en bærekraftig fremtid som er i tråd med målene

Kanskje føler du motstand fordi du ikke er sikker på om det å nå alle disse målene vil ta oss til den fremtiden du ønsker? Jeg vet ikke hvilken fremtid du ønsker, men om stikkord som harmoni, like muligheter, mer tid, fuglekvitter og norsk mat får deg til å smile - da ønsker du en fremtid som er i tråd med målene.

I april arrangerte jeg i samarbeid med cCHANGE og Møre og Romsdal fylkeskommune et visjonsverksted hvor vi laget en visjon for fremtidens Moldesamfunn og så på hva som skal til for å komme dit. Her erfarte vi at lokalpolitikere, ungdommer og offentlig ansatte har mange like tanker om hvilken fremtid de ønsker seg. Vi fant også at denne fremtiden er i tråd med målene vi allerede har vedtatt.

Vi lever i et komplekst og sammensatt samfunn hvor en endring på et område kan påvirke helt andre områder. For eksempel vet vi at økonomien, offentlige og private organisasjoner, demokratiet og helsesystemet er koblet til hverandre på måter som kan være vanskelig å modellere og predikere. Men det vi vet helt sikkert er at disse systemene er menneskeskapte - så det er vi mennesker som har mulighet til å endre de.

Uansett hvem du er, hva du jobber med eller hva du står for så har du mulighet til å endre på systemer for å gjøre de mer på linje med våre mål. I stedet for å si at «de andre» må gjøre noe - tenk på hva du selv kan gjøre. Hva bryr du deg om og hvordan kan du gjennom å fokusere på dette, bidra til å nå målene?

Kanskje det er å snakke med sjefen om å få tid til å utarbeide et prosjektforslag til et forbedringsinitiativ du har tenkt på lenge. Kanskje er det å melde deg som frivillig i en organisasjon som jobber med spørsmål du bryr deg om. Eller kanskje du faktisk skal tørre å si fra om urettferdighet du opplever?

Så her er tankerekken:

1. Målene vi har satt er oppnåelig og vi har kunnskap om hva som må endres.
2. Vi kan nå alle målene samtidig ved å gjøre ting på nye måter.
3. Det å nå målene tar oss til den fremtiden vi ønsker.
4. Du har mulighet til å bidra til at vi når målene og visjonen om et bærekraftig samfunn.

Jeg tror på bærekraftsmålene våre. Vi mennesker har vist igjen og igjen at vi kan få til fantastiske ting om vi jobber sammen og utfordrer etablerte sannheter. Tiden er knapp, og det haster å endre kurs. 

Våre folkevalgte har en spesielt viktig beslutningsmyndighet og jeg ønsker meg politiske ledere som handler i tråd med målene og som leder gjennom eksempel. Men leder eller ikke - alle har et handlingsrom og mulighet til å gjøre noe. Så kom igjen. Hva venter du på?

Les også

Uten å bråbremse klima­utslippene kan vi passere 1,5 grader rundt 2030