Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I slutten av september skal det Europeiske senter for moderne språk av Europarådet (ECML) lansere et «Motivation Manifesto», for å fornye støtten til fremmedspråklæring og -undervisning og motivere elevene i Europa. 

Det at en UiO-forsker deltar i arbeidsgruppen som lager manifestet, kan ses på som ironisk, siden Norge er blant de landene i Europa som ikke prioriterer fremmedspråk i skolen.

Fremmedspråk i Norge

Fremmedspråkfaget har per dags dato en semi-valgfagstatus i norsk skole. Ungdomsskoleelever kan velge bort dette faget til fordel for konkurrerende fordypningsfag (i norsk, engelsk og matematikk) eller arbeidslivsfag. 

På videregående skole må elevene med studiespesialisering velge et fremmedspråk, i to eller tre år, avhengig av om de hadde det på ungdomsskolen. De kan fortsette med samme språk som på ungdomsskolen, eller bytte og velge et nytt språk. Og valgmulighetene er større på videregående skolenivå.

Rollen til Europarådet i fremmedspråklæring

Hvis man vender blikket mot Europa, så kan man se at viktigheten av fremmedspråkfaget har røtter i Europarådets anbefalinger allerede fra slutten av 1990-tallet. Ifølge en handlingsplan fra 2003, Promoting Language Learning and Linguistic Diversity, skulle kompetanse i tre språk (med to fremmedspråk blant disse) være prioritert innad Europa.

Som det kom frem i en tidligere artikkel har mange land med langt færre økonomiske ressurser enn Norge, gjennom årene innrettet seg mot promotering av fremmedspråklæring og -undervisning i skolen. Og selv om Det Europeiske Rammeverket for språk (REF) har inspirert norske læreplaner i de siste 20 årene, kan vi virkelig si at faget har blitt løftet fram og opp i Norge?

Askepott i norsk skole, eller hva?

I Norge har faget, i tillegg til en underprioritert status, fått ryktet om å være teoritungt og lite praktisk. Til tross for at hovedfokuset i faget i flere tiår har vært kommunikasjon og en handlingsorientert bruk av språket. Noe som betyr at innlæring av vokabular og grammatikk er funksjonell til å kunne gjøre noe med og gjennom språket i ulike kommunikative og praktiske situasjoner.

Til tross for at over 70 prosent av elevene velger et fremmedspråk på ungdomsskolen og at over halvparten er ganske tilfredse med faget, vekket Stortingsmelding nr. 34 i september 2024 mye debatt for å ha stilt spørsmål om fagets relevans.

Reaksjonene fra ulike fagmiljøer har siden da vært rettet mot å forsvare essensen og viktigheten av fremmedspråklæring. Det er heller ikke sikkert at kritikken mot faget er helt forankret i virkeligheten, som en uskyldig Askepott. 

Tvert imot, i pilotversjonen av en planlagt kvantitativ undersøkelse gjennomført av undertegnede, viser intervjuene med et lite utvalg av elever at elevenes opplevelse av faget er veldig positiv, og særlig når de får anledning til å bruke språket til noe. Dette gjenspeiles både i hovedfokuset i læreplanen og i kompetansemålene.

Det store ballet i Europa

Etter mange år med oppfordringer til medlemslandene om å legge til rette for språklæring, har Europarådet lansert enda en intensjonerklaring om å styrke fremmedspråklæring i Europa gjennom manifestet. 

Det Europeiske Senteret for Fremmedspråk av Europarådet nedsatte en ekspertgruppe, med undertegnede og fire kollegaer fra Irland, Frankrike, Sverige og Spania, til å utarbeide dette dokumentet. Teksten er basert på fremmedspråkdidaktiske teorier og nyere forskning.

Formålet er å understreke fordelene med flerspråklighet og interkulturell forståelse, og samtidig forklare hvordan ulike aktører (ut fra sine respektive roller og kompetanse) kan bidra til økt satsing på språklæring og kvalitet i språkundervisning i de ulike medlemslandene.

Dette dokumentet er som ballet i eventyret om Askepott, og alle landene har en mulighet til å takke ja til invitasjonen. Det er en «call for action» som appellerer til deltakelse i en europeisk dugnad med alle som tilhører en motivasjonsøkologi-sirkel.

Fra myndighetene og politikere, til lokale administrasjoner, skoleledere, lærere og lærerutdannere i de ulike medlemslandene. Intensjonen er å identifisere ulike bidragsytere og holde dem ansvarlige for å iverksette de foreslåtte tiltakene som kan legge til rette for motiverende undervisning og elevenes motivasjon.

Manifestet skal i første omgang oversettes til engelsk og fransk, og senere til mange andre europeiske språk, og lanseres i forbindelse med den Europeiske språkdagen 26. september.

Fra askepott til skjønnhet på ballet

I manifestet indikeres det at fremmedspråk skal styrke sin legitime plass i skolen og realisere sitt opprinnelige – og ofte neglisjerte - potensialet, nemlig styrke elevene i sin oppvekst og verdiutvikling.

Gjennom fremmedspråklæring skal de være i stand til å kommunisere og etablere relasjoner med folk fra andre land, samt forstå andre kulturer. Fremmedspråk er det eneste faget som kan bringe dette perspektivet inn i skolen. 

Dette bidrar til noe som i seg selv er et steg mot elevens utvikling av egen identitet, demokratiske verdier og kritisk bevissthet. Vår Askepott har, med andre ord, en ganske fin kjole fra før. 

Får hun lov til å delta i dette store ballet?

Aktuelt fra forskersonen:

Slik unngår du konflikt i ferien

Med skjermen til bords: Nesten alle unge scroller mens de spiser