Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Om du har kjent deg utslått etter en runde med omgangssjuke, kan du lett forestille deg hva slags trøbbel syk jord innebærer for plantene. Planter som i neste omgang skal bli til mat til deg og meg.

Det er omtrent like mange aktive mikroorganismer i vår tarm som i jord,  men mangfoldet av mikroorganismer i tarmen er bare ti prosent av det god jord inneholder.

I løpet av de siste tiårene er menneskers direkte kontakt med jorda redusert. Mindre jord på hendene og moderne ernæring har ført til en reduksjon av mikrober i tarmen. Det ser ut til å ha negative effekter på helsa vår.

Studier har også vist at mikroorganismer i jord, planter og mennesker er mer sammenkoblet enn tidligere antatt. Det er fordi jordsmonnet er en leverandør av gunstige mikroorganismer både til planter og mennesker.

FNs dag for jordsmonn

Den 5. desember markeres den internasjonale jordsmonndagen for 10. gang. At FN ga jord sin egen merkedag, understreker hvor viktig jord er for vår eksistens.

Jordvern handlet i mange år først og fremst om å ta vare på våre jordbruksarealer. Det er viktig nok, for det forsvinner én million kvadratmeter jord bare til vei og jernbaneprosjekter de neste årene ifølge NRK.

God jordhelse

Nå blir også kvaliteten på matjorda viet stadig mer oppmerksomhet. Begrepet jordhelse brukes ofte. Jordhelse handler om helsa til jorden, om livet i jordsmonnet.

Før hadde vi liten kunnskap om jordas biologiske kvalitet, og hvor viktig den er for god jordhelse. Nå vet vi at en teskje jord kan inneholde flere mikrober enn det er mennesker på jorden. Vi vet også at mikrobelivet i jorda kan bety enormt for plantevekst og matproduksjon.

Vi har også nye DNA-metoder og mulighet til å analysere store datamengder.

Det gjør det mulig å avsløre hemmelighetene under bakken, der livet i jorda gir liv til viktige planter.

Gode mikrober gir bedre avlinger

Plantevekstfremmende bakterier og mykorrhiza er to grupper av mikroorganismer i jorda som er kjent for å bidra til bedre vekst hos planter. Mykorrhiza er et samliv mellom sopp og planter, som begge organismene har fordel av. Soppen får tilført sukker som planten produserer. Planten får hjelp av soppen til å ta opp næringsstoffer. 

Det er spesielt fosfor som Mykorrhiza gjør tilgjengelig for plantene. Fosfor er avgjørende for å bygge opp arvestoff, cellestrukturer og energilagre.

Plankevekstfremmende bakterier inneholder bakteriegrupper som hjelper plantene å hente nitrogen fra luften. Det er viktig for god planteproduksjon, fordi nitrogen er en viktig del i aminosyrer, byggesteinene i proteiner.

De gode mikrobene beskytter også plantene mot sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Det finnes også mikrober som lever av å fjerne nitrogen fra jorda og slippe den ut i lufta som lystgass. Lystgass er en sterk klimagass. Disse mikrobene ønsker vi mindre av i jorda.

Forskning på hva som reduserer mengden slike bakterier, men øker mengden gode bakterier, er viktig for å få god plante- og jordhelse.

Vi trenger mer innsikt og forståelse

For å realisere det enorme potensialet som eksisterer i mikroorganismer i jord, trenger vi mer forskning. Vi trenger innsikt i sammensetningen av mikrobielle samfunn i ulike geografiske områder, over ulike tidsskalaer og sesongvariasjoner.

Forståelsen av hvordan mikrobielle samfunn responderer på ulike forhold, er avgjørende for å kunne utvikle effektive strategier for bevaring og bærekraftig bruk av jordressursene. Det er ikke minst viktig for å dra nytte av de gode egenskapene mikroorganismer har for jordbruket.

Ved USN, Institutt for natur, helse og miljø (campus Bø) har vi flere prosjekter hvor vi studerer mangfoldet av mikroorganismer i matjord. Hovedmålet med mange av studiene er å forstå hvordan ulike tiltak i landbruket kan påvirke samfunnet av mikroorganismer.

Mikrobielt mangfold i jordsmonnet har direkte innvirkning på jordsmonnets funksjonalitet. Jo større mangfold av mikroorganismer, desto mer hardført og funksjonelt blir det.

Dette understreker hvor vikt det er å investere i forskning og tiltak som bidrar til å bevare og fremme mangfoldet av mikroorganismer i jordsmonnet. En slik tilnærming vil både styrke økosystemene og bidra til å møte utfordringene knyttet til global matproduksjon, klimaendringer og bærekraftig utvikling.

Kilde:

• Blum WEH, Zechmeister-Boltenstern S, Keiblinger KM. Does Soil Contribute to the Human Gut Microbiome? Microorganisms. 2019 Aug 23;7(9):287. doi: 10.3390/microorganisms7090287. PMID: 31450753; PMCID: PMC6780873.

• Hakim S, Naqqash T, Nawaz MS, Laraib I, Siddique MJ, Zia R, Mirza MS and Imran A (2021) Rhizosphere Engineering With Plant Growth-Promoting Microorganisms for Agriculture and Ecological Sustainability. Front. Sustain. Food Syst. 5:617157. doi: 10.3389/fsufs.2021.617157.

• Genre, A., Lanfranco, L., Perotto, S. et al. Unique and common traits in mycorrhizal symbioses. Nat Rev Microbiol 18, 649–660 (2020). https://doi.org/10.1038/s41579-020-0402-3.

LES OGSÅ

Nordmenn spiser mye mer frukt og grønt enn i 1950

Slik tror vi hjerneslag kan behandles bedre