Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ungdoms skjermbruk er et ivrig debattert tema, og godt er det. Skjermbruk er verken et gode eller en onde, men en serie med allsidige aktiviteter som har funnet sine naturlige plasser i de unges liv - også ved frokostbordet. 

Når Folkehelseinstituttet går ut med nye råd om skjermbruk, er det ikke for å ta noe vekk fra de unges liv, men for å oppmuntre til økt bevissthet rundt teknologiens påvirkning.

Enda er det mye vi ikke vi ikke har kunnskap om, men vi vet at stadig flere måltider blir spist med skjermen som selskap. Nesten alle unge scroller mens de spiser, 97 prosent av de over 13 år viser de nyeste tallene fra Nofimas forskning. 

Ofte er det kjedsomhet eller ensomhet som ligger bak. Vi har forsket på hvordan mobilvaner henger sammen med matvaner, og har funnet ut at selvregulering er viktig for å få på plass de gode vanene. Det finnes også et stødig holdepunkt der de unge lærer nettopp det å motstå trangen til å sjekke et varsel: Familien samles fremdeles rundt bordet når middagen serveres.

Digital modenhet – mer enn teknisk kompetanse

Folkehelseinstituttets nye råd om skjermbruk blant barn og unge er viktige, samtidig som det er avgjørende å forstå hva som ligger bak skjermvanene. Her kommer begrepet digital modenhet inn. Digital modenhet handler ikke bare om å kunne bruke teknologi, men om å ta selvstendige valg og stå imot fristelsen til å surfe videre – eller til å ta en neve ostepop til.

Nofima har, gjennom det europeiske forskningsprosjektet Digymatex, undersøkt hvordan digital modenhet henger sammen med selvregulering, blant annet impulskontroll, både når det gjelder skjermbruk og matvaner. Funnene våre viser at de som har lav selvregulering foran skjermen, gjerne har det samme forholdet til mat: Det er vanskelig å stoppe når man først har begynt.

Matinnhold på nett: «Det som ser digg ut»

Barn og unge eksponeres daglig for matinnhold på nett, også uten at de er klare over det. Matvideoer og bilder av «digg» mat fenger mer enn reklame, og påvirker både lysten til å spise og hva man har lyst på. 

Noen bruker dette som inspirasjon til å lage mat sammen med andre, men for de fleste handler det om underholdning og fristelse. Det er lett å la seg rive med når noe digg dukker opp i feeden, særlig når man sitter alene foran skjermen.

Barn og unge er i økende grad bevisste på at det de ser, ikke er tilfeldig. De lærer kildekritikk og forstår at innhold er valgt ut for dem. Allikevel sier de selv at de stoler på dem de følger, spesielt profilene de opplever å ha en relasjon til. 

Når sosiale medier har blitt den viktigste informasjonskilden til mange unge, er det også der de lærer om kosthold.

I tillegg viser annen forskning at mange ender opp med å spise mer når oppmerksomheten er avledet av det som skjer på skjermen, sannsynligvis fordi de legger mindre merke til kroppens signaler. Det å vite hva som er sitt eget beste, er ikke det samme som å gjøre det. Evne til selvregulering gjør det enklere.

Ulik digital modenhet – ulikt utgangspunkt

Funn fra Digymatex viser at digital modenhet ikke er likt fordelt. Barn som har foreldre med god økonomi og høyere utdanning, scorer høyere på digital modenhet. Kanskje fordi foreldrene selv har lært verdien av selvregulering. Kildekritikk læres på skolen, men evnen til å regulere egen skjermbruk og matvaner utvikles hjemme.

Dette gir oss et viktig ansvar: Vi må sørge for at alle barn får muligheten til å utvikle digital modenhet, uavhengig av bakgrunn. Det handler om å gi dem verktøy til å ta gode valg – både på nett og ved matbordet.

Hva kan vi gjøre? Konkrete løsninger fra forskningen

1. Styrk selvregulering gjennom skole og hjem 

Nofimas forskning viser at digital modenhet kan læres, men det krever tid og tilrettelegging. Skolen bør derfor integrere trening på selvregulering i både digitale og praktiske fag. 

I tillegg er spisetiden på skolen en viktig arena, der barna kan lære å samles rundt måltidet heller enn å samle måltidene rundt en skjerm. Foreldre kan bidra ved å snakke om skjermbruk og matvaner, og ved å oppfordre barna til å sette egne mål for hvor mye og hva de bruker skjermen til. Mestring leder veien til indre motivasjon.

2. Gjør måltidene til felles opplevelser 

Selv om middagen fortsatt samler familien, er det viktig å verne om denne tiden. Vi anbefaler å innføre skjermfrie måltider, og ikke bare til middag. Folkehelseinstituttet oppfordrer til refleksjon rundt påvirkningen fra digitalt innhold, og den sosiale rammen rundt et måltid er for mange en anledning til å dele erfaringer. 

God mat påvirker også hvordan vi tenker og føler, kanskje kan økt oppmerksomhet til inntrykkene fra maten ta noe av plassen som skjermen vanligvis okkuperer?

3. Utvikle digitale verktøy for bevisstgjøring 

Digymatex har utviklet en digital løsning som hjelper barn og unge å reflektere over egen skjermbruk og matvaner. Dette er en app som gjør det lettere å sette egne mål for skjermbruk, og følge med på egen utvikling. 

Nofima har også benyttet både fysiske og digitale løsninger for å lære barn om smaker og matlaging, for å dyrke frem matglede fra en tidlig alder. Slike verktøy kan også brukes i undervisningen.

4. Samarbeid mellom skole, hjem og forskningsmiljøer 

Effekten av tiltakene blir størst når skole, hjem og forskningsmiljøer jobber sammen. Nofima tilbyr kunnskap og ressurser til både lærere og foreldre, og ønsker å være en pådriver for at forskningsbaserte løsninger tas i bruk i praksis.

Langsiktige effekter – små grep, store gevinster

Ved å styrke barn og unges digitale modenhet og selvregulering, legger vi grunnlaget for gode vaner – både foran skjermen og ved matbordet. Dette vil ikke bare gi bedre helse og trivsel på kort sikt, men også ruste dem for et liv der teknologi og mat alltid vil være tett sammenvevd.

Aktuelt fra forskersonen:

Psykoterapi: Dette ville vi aldri godtatt om det gjaldt legemidler

Er skolen klar for de autistiske barna til høsten?