Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Forskning.no har den siste tiden omtalt både et tidligere forskningsprosjekt fra 2018 og publisering av data fra ett av Oslo universitetssykehus (OUS) sine mange interne kvalitetsregistre. 

I lys av omtalen ønsker vi å klargjøre formål, rettsgrunnlag og vurderinger knyttet til et internt kvalitetsregister for kjønnsinkongruens og de tilhørende publikasjonene som kom i 2024 og 2025. 

les også:

Oslo universitets­sykehus felt for ulovlig forskning på transpersoner

Grenseoppgang mellom forskning og kvalitetssikring 

Helseforskning har som formål å fremskaffe ny generell kunnskap, mens kvalitetssikring skal evaluere og forbedre eksisterende helsetjenester. 

Hva som regnes som helseforskning og dermed faller innenfor mandatet til Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) – oppleves av mange fagmiljøer som krevende. 

Debatten viser at enkelte formuleringer fra vår side kunne vært tydeligere. Det beklager vi, og vi vil sikre klarere kommunikasjon fremover. 

Kvalitetssikring – ikke forskning 

Etablering av kvalitetsregister er hjemlet i pasientjournallovens paragraf 6 og helsepersonellovens paragraf 26 og omfatter overordnede gruppedata hentet fra journal som del av ordinær helsehjelp. 

OUS opprettet et internt kvalitetsregister i 2017 og videreutviklet det i 2020.

Registeret ble videreutviklet for å få bedre oversikt over henvisninger, behandling og resultater. Utviklingen kom etter dialog og ønsker fra fra Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst for.

Basert på kvalitetsregisteret publiserte OUS artikler i 2024 og 2025. I noen av nyhetsomtalene blandes disse sammen med tidligere forskning fra 2018.

• Les også: Forskere felt for ulovligforskning på transpersoner– nå er de klaget inn igjen
• Les også: Transpersoner kan ikke stole på helsevesenet - det angår oss alle
• Les også:  Forskningsetikk beskytter visst ikke alle. Hvor ofte skjer dette andre pasienter?

Forskningsprosjektet fra 2018 var et samtykkebasert forskningsprosjekt og har ingen sammenheng med det interne kvalitetsregisteret eller publikasjonene fra 2024 og 2025. 

Hvorfor publisering er forsvarlig 

Publikasjonene fra 2024 og 2025 bygger på kvalitetsregisterets avidentifiserte og aggregerte data, det vil si opplysninger presentert på gruppenivå uten kombinasjoner som kan identifisere enkeltpersoner. 

To vurderingsspor var sentrale:

• Personvern: OUS vurderte at samfunnsnytten overstiger den begrensede personvernulempen – forutsatt avidentifisering, aggregering og korrekt småtallshåndtering.
• Forskningsetiske drøftinger: OUS vurderte pasientgruppens sårbarhet, opplysningenes sensitivitet, risiko for indirekte gjenkjenning og forholdet mellom risiko og samfunnsnytte. Etter vårt beste skjønn øker ikke publisering av gruppedata risiko for enkeltpasienter. 

Kvalitetssikring og rapportering er lovpålagte oppgaver i spesialisthelsetjenesten. Publiseringene bygger på OUS’ vurderinger og forskningsetiske drøftinger, med særlig hensyn til en sårbar pasientgruppe. 

Vi ønsker en saklig og kunnskapsbasert diskusjon om videre utvikling av tjenesten. 

Aktuelt fra forskersonen:

Helsesektoren er en klimaversting

Nei, psykiske plager blant ungdom øker ikke