Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Forskning.no har nylig i flere artikler fortjenestefullt satt fokus på den manglende evidensen for karakteranalytisk psykoterapi. Artiklene belyser også at Psykologforeningen til tross for dette har godkjent utdanning i denne terapiformen som del av spesialistutdanningen til psykologer, inntil helt nylig. 

les også:

Nina ble syk av terapien. Så fant hun ut at den ikke var forsket på

Denne saken viser en problemstilling som mange ikke er klar over, og som i begrenset grad tematiseres i artiklene på Forskning.no: Den fraværende nasjonale og internasjonale reguleringen av psykoterapeutisk behandling.

Psykologers yrkesutøvelse reguleres på ulike måter 

Yrkesutøvelsen reguleres hovedsakelig gjennom autorisasjon; man må ha en bestemt utdanning for å bli autorisert som psykolog. 

Helsepersonelloven stiller også krav til at psykologers yrkesutøvelse skal være faglig forsvarlig. Det innebærer blant annet en forventning om at psykologen følger nasjonale veiledere og retningslinjer, og at man benytter anerkjente og utprøvde metoder for helsehjelp. 

I praksis er imidlertid psykologers yrkesutøvelse i all vesentlighet uregulert. 

For eksempel er det en påfallende mangel på nasjonale veiledere og retningslinjer for behandling av mange vanlige psykiske lidelser.

Subjektivt hva som er «anerkjent og utprøvd»

Videre er det et stort subjektivt tolkningsrom i hva som ligger i «anerkjente og utprøvde» behandlingsmetoder. Som det fremgår av artiklene til Forskning.no vil nok en praktiserende karakteranalytiker mene at karakteranalytisk psykoterapi er anerkjent og utprøvd, mens andre fagfolk vil mene det motsatte. 

Dette er kanskje noen av flere årsaker til at et gjennomgående funn i undersøkelser av psykiske helsetjenester i Norge er at pasienters tilgang til kunnskapsbaserte og virksomme behandlingstiltak fremstår som relativt vilkårlig.

I motsetning til store deler av medisinen, hvor man både regulerer yrkesutøveren (autorisasjon som lege) og arbeidsverktøyet (for eksempel må medisiner godkjennes av legemiddelmyndighetene før de kan tas i bruk), er det stort sett kun yrkesutøveren myndighetene regulerer når det kommer til psykologene. 

Arbeidsverktøyene til psykologene, som psykologiske behandlingstilnærminger, er for alle praktiske formål uregulert. 

Ville aldri vært godtatt om det var legemidler

Før legemiddelmyndighetene godkjenner at legene kan ta i bruk et nytt legemiddel, kreves det omfattende forskning og god dokumentasjon på at legemiddelet både er effektivt og trygt. 

I tillegg til at selve godkjenningen av nye legemidler er strengt myndighetsregulert, er også den kliniske forskningen som ligger til grunn for søknad om godkjenning regulert. 

Tilsvarende regulering av psykologisk behandling er tilnærmet helt fraværende. Det er lite regulering av klinisk forskning på psykologisk behandling, og tilnærmet ingen regulering av hvilke psykologiske behandlingsmetoder som er godkjent eller ei. 

Det innebærer i praksis at psykologer kan benytte seg av behandlingsmetoder som enten har et svakt og dårlig kunnskapsgrunnlag eller i andre tilfeller helt mangler tilstrekkelig evidens.

Styreleder ved Norsk Karakteranalytisk Institutt, John Nikolaisen, illustrerer noe av problemstillingen når han er sitert på at «[k]arakteranalyse er en form for psykoanalytisk psykoterapi, og forskning støtter dens effekt. Flere andre psykoanalytiske og psykodynamiske utdanninger er blitt godkjent». 

Det finnes en rekke medisiner for psykisk lidelse som antakelig virker gjennom de samme mekanismene, eksempelvis såkalte selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI-preparat). 

At legemiddelmyndighetene har godkjent et SSRI-preparat medfører imidlertid ikke at de automatisk godkjenner andre medisiner med samme antatte virkningsprofil. Alle legemidler må ha god dokumentasjon for at nytten overgår risikoen i form av eventuelle bivirkninger eller andre ulemper før de blir godkjent og kan foreskrives til pasienter. 

Vi ville aldri akseptert logikken som ligger til grunn for Nikolaisens påstand om evidensen for karakteranalytisk psykoterapi hvis det gjaldt legemidler.

Psykologer med interessekonflikter

Den fraværende myndighetsreguleringen av klinisk forskning på og godkjenning av psykologisk behandling medfører blant annet at vi har dårlig kunnskap om negative effekter av psykologisk behandling. 

Mens legemiddelindustrien er pålagt å undersøke og kartlegge negative effekter av legemidler før godkjenning, er det helt opp til psykologene selv – som ofte har interessekonflikter – om de skal gjøre dette i kliniske studier på psykologisk behandling. 

Resultatet er at vi har begrenset systematisk kunnskap om hvorvidt nytten av psykologisk behandling klart overgår eventuelle ulemper og negative effekter. 

Som praktiserende klinisk psykolog liker jeg å tro at nytten klart overgår ulempene, men i fraværet av god, systematisk forskning jeg kan ikke vite det helt sikkert.

Få på plass retningslinjer

Både nasjonalt og internasjonalt er det et betydelig behov for bedre og strengere regulering av både klinisk psykologisk forskning og godkjenning av psykologiske behandlingsmetoder. 

Teoretisk sett kan psykologisk behandling reguleres på samme måte som for eksempel legemidler, men i praksis vil trolig dette være vanskelig blant annet grunnet den betydelige ressursbruken forbundet med myndighetsregulering.

Den enkleste og raskeste, om enn mangelfulle, måten norske helsemyndigheter i større grad kan regulere bruken av psykologisk behandling er ved å prioritere å utarbeide kunnskapsbaserte kliniske behandlingsretningslinjer som gir anbefalinger om hvilke psykologiske behandlingsmetoder som har tilstrekkelig evidens i behandling av ulike psykiske lidelser.

• Les også: Her er psykologer blitt utdannet i årevis en terapiform det ikke finnes studier på
• Les også: – Skummelt for pasientene som blir utsatt for det
• Les også: Har fått millioner i støtte: Statsstøtten fortsetter til avskiltet psykolog-utdanning

Aktuelt fra forskersonen:

Er skolen klar for de autistiske barna til høsten?

Kvifor veit ikkje NRK kva ein symfoni er?